Onsdag gikk Arbeiderpartiets nestleder til statsministeren og ba om avløsning. Det mediale trykket rundt Tajiks pendlerbolig i perioden 2006 og 2010 var blitt voldsomt og arbeidsministeren hadde fått arbeiderbevegelsens ledelse imot seg. Av hensyn til partiet beklager hun, betaler sin skatt og går. Tajik har gjort feil i håndteringen av denne saken, men konklusjonen om nå å gå av, er rett.
En ulykke kommer sjelden aleine, og for Jonas Gahr Støres regjeringsprosjekt er dette atter et tilbakeslag.
Statsminister Jonas Gahr Støre bedyret i går at han fortsatt har tillit til Tajik og stiller seg med det bak hennes historie og forklaringer. Det er et sterkt signal. LO-ledelsens oppsiktsvekkende utspill i VG mandag gjorde situasjonen likevel nær umulig. En arbeidsminister fra Arbeiderpartiet kan ikke leve videre med åpen mistillit fra LO. Nyheter om boligspekulasjon er også tyngende for en politiker fra et parti som snakker om vanlige folks tur.
Nå velger Tajik å gi Arbeiderpartiet arbeidsro. Hun ønsker ikke at feil hun gjorde for 15 år siden skal stå i veien eller skygge for den viktige jobben hun og partiet har gjort på arbeidslivsfeltet siden valgseieren i fjor høst. Den jobben er imponerende og vil stå igjen etter henne som en bauta.
[ Dagsavisen mener: Norge bør gi kollektivt vern til ukrainske flyktninger. ]
Et Europa i krig og denne typen altoverskyggende oppmerksomhet rundt en statsråds private forhold, er ikke forenlig med regjeringens arbeid. Den og statsministeren må nå fokusere absolutt på å lede landet i den mest dramatiske situasjonen på over 80 år.
Likevel er Tajiks beslutning svært beklagelig. Det er tragisk for henne personlig, uansett hvor selvforskyldt situasjonen måtte være. Det er ille for partiet, som mister nok en naturlig lederkandidat. Det er et nederlag for arbeiderbevegelsen og arbeidsfolk som mister sin aller viktigste ombudskvinne. Og det er en ulykke for landet, som i våre øyne kan ha mistet et av sine mest åpenbare statsministeremner.
[ Dagsavisen mener: Send våpen til Ukraina nå. ]
En ulykke kommer sjelden aleine, og for Jonas Gahr Støres regjeringsprosjekt er dette atter et tilbakeslag. Mannskapet hans sliter, krisene har stått i kø, og det er krig i Europa. Og nå forsvinner statsministerens eneste skinnende politiske stjerne fra kongens bord. Det absolutte esset i Støres regjering, er borte.
Veien tilbake til regjering er lang, men ikke uoverkommelig for Tajik. Hun fortsetter forhåpentligvis som partiets nestleder. Og sier hun er motivert for innsats på Stortinget, der hun fortsetter som representant for Rogaland. Der vil hun gjøre en god jobb. Stortingsgruppa velger selv sine ledere, men en nestleder i Ap bør få en sentral posisjon.
38 år gamle Tajik har god tid. Tid leger, feil tilgis, tillit kan gjenvinnes. Det er lenge til neste stortingsvalg, og mulighetene for at nye politiske skandaler og internasjonale kriser vil overskygge bakgrunnen for Tajiks avgang, er åpenbare. Vi håper for partiets og arbeiderbevegelsens skyld at hun kommer tilbake i regjering.
