Dette er Dagsavisens innfallspalte. Spor av satire kan forekomme.
Det tikker mange pressemeldinger inn til en redaksjon i løpet av en uke.
De kommer gjerne via NTB, og de handler om alt fra at Husleielovutvalget melder at de vil ha endringer i husleieloven, til at Kavli Norge skryter av at deres nye «Juleost» fikk bronsemedalje i Nordens største matkonkurranse. (Som for øvrig het noe så lite nordisk som «International Food Contest»). Iblant er det bare Statens veivesen som høflig vil gjøre oppmerksom på at det nå er 100 år siden riksveg 50 mellom Grong og Mosjøen ble ferdig, og dette kan jo være greit å vite. Men det er kanskje ikke akkurat front page news. Men jeg forsto i alle fall godt hva som sto der. Det er faktisk ingen selvfølge.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
For iblant kommer det pressemeldinger du ikke forstår ett ord av, selv om de er skrevet på ditt eget morsmål. Som denne, som kom på mail en dag like før sommerferien. Jeg skulle gjerne lagd en sak på den, hadde jeg bare skjønt hva som stod der. Pressemeldingen begynte sånn: «NYHET. FUCHS BluEV EDF 5930 - en helt ny Premium Performance elektrisk isolerende transmisjonsolje». Den første tanken jeg fikk var selvsagt: «Hva er FUCHS»?
De store bokstavene ble liksom brukt så selvsikkert og selvfølgelig, som om alle i hele verden hadde ventet på nettopp en slik NYHET om FUCHS.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Jeg ble ikke særlig klokere av fortsettelsen: «FUCHS BluEV EDF 5930 er en helt ny Premium Performance elektrisk isolerende transmisjonsolje, spesielt utviklet for hybriddrivlinjer i kommersielle MAN- og SCANIA-kjøretøy». Altså, jeg skal ikke gjøre meg dummere enn jeg er. Jeg forsto jo at det dreide seg om en ny slags olje for noen slags kjøretøy, og jeg fikk faktisk en vag assosiasjon til lastebiler. Men jeg syns ikke jeg forsto nok til å foreslå dette som toppsak på Dagsavisens førsteside.
Det kan jo være at det er folk der ute som straks skjønte dette med FUCHS. Men jeg tror ikke de er så mange. Uansett dreier dette seg om stammespråk, som vi finner over alt. I norsk skole, for eksempel, der elsker de forkortelser. En gang jeg var på utviklingssamtale på skolen, sa læreren noe som for meg hørtes slik ut: «Og så fikk han 70 poeng på NAPS-testen». «Uff da, så synd», sa jeg bekymret. Læreren så rart på meg. «Men det er jo kjempebra!» sa han fornøyd. Selv hadde jeg vært mer fornøyd om læreren hadde sagt: «Sønnen din trives på skolen, og det går ganske bra med ham der».
Senere ble sønnen også smittet av skolens stammespråk. «Jeg må stikke, ellers kommer jeg for sent til MIP-timen», kunne han si. «Og i kveld har jeg lekser i MUF. Eller var det i MAF?»
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
