I slutten av juli begynte det å sirkulere bilder av døde russiske leiesoldater i sosiale medier. Spredt i sanden, et karrig landskap, ligger de, rundt et utbrent kjøretøy. Nesten ett år etter at flyet med Jevgenij Prigozjin styrtet utenfor Moskva, bar de døde soldatene fortsatt hodeskallemerket til leiesoldatgruppen han ledet, Wagner, på ermet. Men i Mali, hvor bildene var tatt, går de nå formelt under navnet «Afrikakorpset» etter at Moskva tok tettere kontroll med gruppen.
Uansett sannhetsgehalt i påstandene fra Ukraina har ryktene om dem kostet mulige allierte i regionen.
Den som kan sin krigshistorie vil muligens flire litt av navnevalget, det gir assosiasjoner til det tyske Afrikakorpset som under ledelse av Erwin Rommel gikk på et nederlag i egyptiske El-Alamein i 1942. Slaget regnes som begynnelsen på slutten for aksemaktene i Afrika under den andre verdenskrig.
Les også: Lars West Johnsen: Vestens frykt for Russland er borte (+)
Hvorvidt det russiske Afrikakorpset møtte sitt El-Alamein ved Tinzawaten i Nord- Mali i slutten av juli, er fortsatt noe uklart. Men at den russiske leiesoldatstyrken som bistår Malis regjeringsstyrker har gått på et nederlag, er åpenbart. Selv innrømmet de såpass allerede 30. juli. I en uttalelse fra Malis hovedstad Bamako proklamerte den maliske hæren at de hadde hatt et betydelig tap i et slag som gikk over to dager, ved Tinzawaten, en liten by på grensa til Algerie. Ifølge hæren var nederlaget påført av en koalisjon av tuaregopprørere og Al-Qa’ida-tilknyttede islamister. Det pågikk også under en sandstorm. Hvor mange fra hærens side som var blitt drept sa de ingenting om.
På sosiale medier, derimot, verserte historier om at svært mange av dem som forsvant i stormen ikke var fra den maliske hæren i det hele tatt, men russiske leiesoldater. Alt fra noen og tjue til mer enn åtti. Ganske raskt dukket det også opp en historie i den ukrainske avisa Kyiv Post om at ukrainsk etterretning hadde bistått opprørerne. Påstanden var akkompagnert av et bilde hvor tuareger tilsynelatende viser fram et ukrainsk flagg. Bildet viste seg senere være manipulert, med flagget tydelig limt inn. Den ukrainske påstanden ble likevel gjengitt i flere internasjonale medier, også norske.
Les også: Spår tap for Donald Trump: – Folk er lei av løgnene (+)
For forskere og analytikere som følger regionen var historien fra Kyiv ansett som svært usannsynlig alt før det vedlagte bildet ble avslørt som noe helt annet enn tuareger med ukrainsk flagg. De maliske opprørerne, i dette tilfellet en allianse av tuareggrupper og Al-Qaida- tilknyttede islamister, kjenner dette området i Nord-Mali svært godt. Det er deres «hjemmebane» og et område de i noen tilfeller har brukt en livstid på å lære seg å slåss i. Den nevnte sandstormen ser også ut til å ha hindret det maliske flyvåpenet å bistå hæren og de russiske leiesoldatene, slik de vanligvis ville gjort. Resultatet var altså et betydelig nederlag.
Det er lite som tyder på at Ukraina hadde noe å bidra med i dette tilfellet. Det er snarere som om ørkenen selv tok side med dem som var best rustet for å takle den.
Den ukrainske påstanden var sannsynligvis ment for et hjemlig publikum, slik også tidligere historier om ukrainske spesialsoldater eller etterretningsfolk i Afrika, i kamp med Wagner, har vært det. Det har versert flere rykter om at de for eksempel deltar i kampene i Sudan, uten at det foreligger noen klare bevis for det – eller hvorfor, eller hvordan. Men denne typen historier kan, selv om de neppe er sanne, også slå tilbake på Ukraina.
Les også: – Det Trumps velgere har felles, er at de ikke liker muslimer, svarte og innvandrere (+)
Det gjelder ikke minst påstanden om at ukrainsk etterretning skulle ha hjulpet opprørere i Nord- Mali. Den påståtte involveringen har som ventet møtt fordømmelse i Malis hovedstad Bamako. Også nabolandet Niger har kuttet alle forbindelser med Ukraina. I begge disse landene har Russland hatt en økende innflytelse.
Verre for Ukraina er det at land som ikke har gått ned samme veien tidligere, som Senegal, også har bedt ukrainerne om å ryke og reise. Det har også den regionale sammenslutningen Ecowas. Ecowas har tidligere også fordømt russisk involvering i regionen. Uansett sannhetsgehalt i påstandene fra Ukraina har ryktene om dem altså kostet mulige allierte i regionen.
Konfliktene i Sahel er først og fremst lokale, men svært brutale opprør, med ulik islamistisk og nasjonalistisk drakt. De verst rammede landene er Mali, Burkina Faso og Niger, alle styrt av kuppgeneraler. Utover Mali skal det også ha befunnet seg en del russiske leiesoldater i Burkina Faso. Noen av disse skal nå være kalt hjem for å bistå russerne i Kursk.
Les også: Tror RFK-støtte skader Trump: – Gir Harris ny ammunisjon (+)
På tross av dette engasjementet har forskere advart mot å trekke «vår» forståelse av en bipolar verden ned over de afrikanske konfliktene. Flere av konfliktene kan spores tilbake til en feilslått «krig mot terror» støttet av vestlige land. Faren er nå at man leser de samme konfliktene inn i en ny geopolitisk forståelse, der forrige tiårs kamp mot terror nå er kamp mot Russland.
En slik forståelse gjør det neppe noe enklere å få bukt med opprørerne og kuppgeneralene som slåss imot dem. Også i dette tilfellet må løsninger finnes lokalt. For der befinner de som rammes av denne ørkenstormen seg, om det er i Mali, i Burkina Faso eller i Niger.
Les også: – Dette er knusende for Vladimir Putin
Les også: «Mr. Normal» erstatter Jens Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
