OL-gull er fortsatt det gjeveste man kan vinne innen idrett i de fleste nasjoner. Vinnerne blir folkehelter. Men det er få av gullvinnerne som blir lagt merke til utenfor hjemlandets grenser. Sommer-OL er altfor stort og er blitt særidrettenes lekegrind. Men det er jo moro for ganske mange.
Lørdag kan Norge ta OL-gull i håndball for kvinner, men dette er også et eksempel på en idrett der bare de involverte er interessert. Det er friidrett, turn og svømming som er OLs største øvelser og Norge har to utøvere med global oppmerksomhet: Karsten Warholm og Jakob Asserson Ingebrigtsen. Vi kan legge til Casper Ruud og Viktor Hovland også, men disse er med i idretter der OL ikke er høydepunktet i sesongen.
Katrine Lunde kan redde Norge til OL-gull lørdag, slik hun var med på det samme i London i 2012, sist Norges beste kvinnelandslag, uansett idrett, tok OL-gull. Hun kan rangeres som verdens beste håndballkeeper, men den anerkjennes stort sett bare i Norge og Danmark. Da London hadde OL i 2012 lurte britene flest på hva slags merkelig idrett dette var.
Når 32 forskjellige idretter rader opp 329 øvelser blir det et allsidig bilde av hva menneskekroppen kan utføre. Fra bueskytteren som skal stå så stille som mulig i det pinnen slippes til synkronsvømmerne som viser en kroppsbeherskelse og samhandling vi alle lar oss forbløffe av. Casper Ruud holdt på i timevis på tennisbanen for å stoppe i kvartfinalen, mens andre utøvere konkurrerer til sammen i mindre enn ett minutt.
Mens fotballen er helt dominerende i mediebildet ellers i året, får sommer-OL oss til å streife innom idretter som daglig lever langt utenfor rampelyset. Turn var en stor TV-sport i Norge på 60- og 70-tallet, men har forsvunnet helt. Bordtennis ser vi aldri noe til, til tross for at det er et spill de fleste av oss har prøvd på et eller annet nivå, uansett alder.
Sverige blir Nordens beste nasjon og gullvinnerne deres er høyprofilerte. Svømmeren Sarah Sjøstrøm er en legende i svensk idrett og tok to nye OL-gull, mens Armand Duplantis ga oss tidenes oppvisning i stavsprang. Prestasjonen sprengte nasjonale rammer. De andre medaljevinnerne kom i det vi kaller fireårsidrettene som skyting og seiling. Det vil si at vi hører ikke mye om dem mellom hvert sommer-OL.
Frankrike skal ut i håndballfinale for kvinner mot Norge lørdag, men den kampen er bare en parentes av alle de store bragdene franske lag og utøvere har stått for i deres eget OL. Det startet med en fantastisk fest på et fullsatt Stade de France i sjuer-rugby, en av mange idretter Norge ikke har noe forhold til. Fransk seier. Fredag spilte de fotballfinalen for menn med tap for Spania etter ekstraomganger, lørdag er de også i volleyballfinalen og basketballfinalen for menn. I den siste møter de USAs Dream Team. Basketfinalen for kvinner er lekenes siste øvelse søndag. Også der er Frankrike og USA. Finalist i fem lagidretter er skapelig. Den eneste nedturen kom i håndball for menn, der de var storfavoritter.
Det er 40 år siden jeg dekket mitt første sommer-OL i Los Angeles i 1984. I de lekene var Grete Waitz og Ingrid Kristiansen to av de største norske profilene. De skulle kjempe om gullet i maraton første gang øvelsen sto på programmet for kvinner i OL. Det ble taktisk bommert som endte i sølv (Waitz) og 4. plass. Søndag morgen er Norge uten deltakere på kvinnenes maraton. Det er ikke gitt at topp avler bredde, i stedet har Norge tatt store steg i andre friidrettsøvelser med gull i tikamp som årets store sensasjon. Markus Rooth er så langt årets norske idrettsnavn.
OL har vært mye stang ut for Norge. Det vil bli nøye evaluert. Men det kan bli stang inn og nye medaljer i denne avslutningshelgen. Kanskje til og med i en idrett du aldri følger med på. Nå blir det fire års sommerlek-pause til Los Angeles i 2028.
Les også: Slik er avlsutninghelgen i OL i Paris
