Etter fire måneders trening ble soldatene i den ukrainske 42. brigade sendt til fronten. Bankmannen Anatoliy ble bataljonssjef. Læreren Sergyi ble kaptein. Duck solgte mobiltelefoner. Pavlo jobbet på et meieri. Nå jobber de alle ved frontlinjen for å stoppe Russland.
«Vi er alle sivilister», forteller majoren til Aftenposten. Uten reservistene hadde ikke ukrainerne beholdt den posisjonen de har.
Det er fremdeles kun i underkant av 10.000 nordmenn hvert år som avlegger førstegangstjeneste.
En reservist er en tjenestepliktig person som jobber utenfor Forsvaret i fredstid, men som skal kunne inngå i Forsvaret ved krise og krig. Bruken av reservister er en effektiv utnyttelse av verneplikten og utgjør et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Å øke reservestyrkene kan spille en avgjørende rolle i oppbyggingen av det norske totalforsvaret.
Ukraina er ikke det eneste landet som bygger sitt forsvar på reservister.
- Finlands krigsstruktur teller 280 000 soldater, hele 270 000 av dem er reservister.
- Sverige innførte totalforsvarsplikt i 1995, som dekker allmenn verne- og tjenesteplikt. I tillegg gjeninnførte Sverige sivilplikten fra og med 2024. Denne sivilplikten innebærer at svensker blant annet kan bli kalt inn til å tjenestegjøre i redningstjenesten og flyplassbrannvesen som en del av svenskenes totalforsvar.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det norske Heimevernet (HV) blekner mot det finske og svenske. I dag finnes det omkring 170.000 reservister her i landet. 50.000 av dem er disponert i en militær reserveavdeling, hvorav 40.500 av dem er soldater i Heimevernet, og 10.000 fordeler seg over hele forsvaret, flest i Hæren. De øvrige 120.000 er stort sett folk som har vært i Forsvaret, typisk i forbindelse med verneplikten, men som i dag jobber i sivil sektor.
Det er flere grunner til at det norske Heimevernet blekner mot det finske og svenske, men dette er de tre viktigste:
- Sverige og Finland har stått utenfor NATO, og har i mye større grad enn Norge måttet stole på eget forsvar. Spesielt har Finlands dyptgripende og smertefulle erfaringer fra Vinterkrigen og den lange grenselinjen mot Russland vært definerende for nasjonens særegne forsvarskultur.
- Finnene er vernepliktige fra det året de fyller 18 til det året de har fylt 60. I Sverige gjelder totalforsvarsplikten alle mellom 16 og 70 år som er bosatt i Sverige. Til sammenligning ender verneplikten for de fleste HV-soldater i Norge ved fylte 44 år.
- Norge har siden 1990-tallet bygget ned Forsvaret drastisk i den tro at det var viktigere med et langt mindre, men mer profesjonalisert forsvar som kunne møte NATOs utfordringer ute i verden. I 1986 besto Hæren av 12 mobiliseringsbrigader, én stående brigade, samt et stort antall uavhengige infanteribataljoner, feltartilleribataljoner og lokalvernkompanier. Nærmere en halv million nordmenn var involvert i Norges totalforsvar på nittitallet. I dag er Brigade nord, med tyngdepunkt i Bardufoss, den eneste brigaden i det norske Forsvaret. Heimevernet var oppe i 80.000 soldater, i dag teller de drøyt 40.000.
Les også: Er det grensa mellom USA og Mexico som vil gjøre Donald Trump til president i høst?
Den russiske invasjonen i 2022 mobiliserte ikke bare de ukrainske reservistene. Invasjonen mobiliserte også den norske regjeringen og Stortinget. I juni i år ble langtidsplanen for Forsvaret enstemmig vedtatt i Stortinget. Alle representantene, fra pasifister i Rødt til skattevegrere på høyresiden, sluttet seg til en kraftig økning av forsvarsbudsjettene i årene som kommer. Mellom linjene til innstilling 426 kunne man nesten lese «Det er alvor nå», tittelen på totalforsvarskommisjonens rapport fra 2023.
Stortinget er enige om at antallet reservister skal økes med drøyt 1000 personer i året, til sammen 13.700 over en periode på 12 år. En ny brigade, Brigade sør, skal opprettes som en mobiliseringsbrigade, som hovedsakelig består av disse reservistene.
En slik økning er nødvendig, men ikke konfliktfri.
Det ene er det fysiske volumet: Hvor skal reservistene hentes fra? Spørsmålet er om reservister utenfor Heimevernet er i stand til å bidra til å øke Forsvarets operative evne. Spørsmål som dukker opp er hvor ofte de skal trene, hvilken fysisk form de er i, og i hvilken grad de kjenner til sine «team» og sine konkrete arbeidsoppgaver. Det er et åpent spørsmål om Forsvaret har nok våpen, uniformer og transportmidler til at reservistene kan utføre sine arbeidsoppgaver i en krisesituasjon.
Les også: Det var ikke på grunn av de vakre fjordene at arbeidsfolk kom til Norge
Det andre er det operative: Hvilken rolle skal reservistene spille, hva slags kompetanse skal en reserviststyrke ha? Det norske totalforsvaret, herunder Forsvaret, sivilforsvaret, politiet og næringslivet, står i større grad overfor hybride trusler enn tidligere. Dette øker kravet om dybde i kunnskap og ressurser som skal forsvare landet.
Mye av dagens nødvendige kunnskap ligger utenfor den alminnelige førstegangstjenesten, og krever mulig høyere utdanning fra andre hold. Her snakker vi blant annet om å ha kunnskap om hvordan cyberoperasjoner, sabotasje og spionasje foregår, og hvordan påvirkningsoperasjoner på samfunn og politikk foregår – en kunnskap som hele tiden må oppdateres. Hvis Forsvaret skal klare å inngå avtaler med disse ressurspersonene og rekruttere reservister fra det sivile, er det viktig at det finnes et system som tilrettelegger for dette.
Les også: Demonstrasjonene som ryster Kenya kan være et bud om en ny framtid for Afrika
Det tredje er spørsmålet om hvem som skal hentes inn. Det er i dag en kronglete prosess å melde seg som frivillig og reservist, om man ikke allerede har avlagt førstegangstjenesten. Det er fremdeles kun i underkant av 10.000 personer hvert år som avlegger førstegangstjeneste, om lag 15 til 20 prosent av årskullene.
Aftenposten oppsummerer at Ukraina er et levende bevis på at Norge tok veldig feil med beslutningen om å legge ned reservistbrigader på 90-tallet. Men situasjonen i Ukraina har samtidig gitt oss en struktur og en mulighet som det kan bygges videre på: Heimevernet gjennomfører i dag utdanning av ukrainske soldater i Norge. Gjennom et fire til fem ukers intensivt kurs, Operasjon Gungne, blir de ukrainske soldatene drillet og klare til kamp.
Et slikt intensivkurs kunne være én vei å gå når man skal rekruttere flere reservister inn fra det sivile.
Mange leser også: Tror Trump kommer til å angre: – Det er en historisk tabbe (+)
Les også: Norges gunstigste kassakreditt-ordning for arbeidsgivere finner du ikke prislistene til noen bank
Les også: – Det store spørsmålet er hva som skjer med kronen(+)
