Snart er det et halvt år siden vi nådde rentetoppen. Da satte sentralbanksjef Ida Wolden Bache opp styringsrenta til 4,5 prosent.
Spørsmålet mange stiller seg, er når vi får se første rentekutt. Allerede i september? Utpå nyåret? Ekspertene strides, og selv ikke Norges Bank kan si noe med særlig stor sikkerhet. I forbindelse med rentebeslutningen i mai uttalte sentralbanksjefen at «slik vi vurderer utsiktene, vil renten trolig holdes på dagens nivå en god stund framover».
Den gode nyheten var at prisveksten er lavere enn anslått. Samtidig går det forholdsvis bra i norsk økonomi, og lønnsoppgjøret kan fort gi reallønnsvekst, noe som kan bidra til senere rentekutt. For mange bedrifter er lønnsposten den største kostnaden, og øker denne, vil mange bedrifter få god grunn til å sette opp sine priser.
Leder: De økonomiske pilene peker i riktig retning. Det går mot lysere tider. (+)
Det er mange gode grunner til at vi skal få et godt lønnsoppgjør. Etter flere år med fallende kjøpekraft jobber arbeidstakerorganisasjonene nå for reallønnsvekst. Men vinninga kan gå opp i spinninga om det utsetter rentekuttet vi har gledet oss til. Den svake krona er ikke bare dårlig nytt for norske turister, det følger også «importert inflasjon» med på kjøpet. Når krona er svak er det dyrere å importere varer fra utlandet. Dermed øker norske priser på importvarer. I tillegg legger Revidert nasjonalbudsjett opp til økt pengebruk, understreker sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør overfor E24.
Er vi nærmere et rentekutt? Kanskje.
Før helgen serverte imidlertid Den europeiske sentralbanken (ESB) en gladnyhet da de kuttet renten fra 4 til 3,75 prosent. Dette var første gang ESB rørte renten siden 2019. Mange eksperter har nemlig vært tydelig på at det er uaktuelt for Norge å kutte renten før ESB. Men inflasjonen i eurosonen er også lavere enn i Norge. Derfor ligger også Norges Banks spådommer for første rentekutt lengre fram i tid. Det blir også spennende å se den amerikanske sentralbanken FEDs spådommer og rentebeslutning denne uka.
Les flere kommentarer av Kathleen Buer
Norges Bank har spådd at styringsrenta vil ligge på 4 prosent ved utgangen av året. Altså 0,5 prosentpoeng lavere enn i dag. Vi vet at sentralbanken er forberedt til å kutte styringsrenta før utgangen av året om det blir en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi enn de så for seg tidligere i år.
Mandag kom det nye tall for prisveksten. Den endte på 3 prosent i mai, noe som er femte måned på rad med avtagende prisvekst, melder NTB. Lavere strømpris og rimeligere biler bidro til å trekke ned den samlede prisveksten. Samtidig så vi en økning i matvareprisene med 1,1 prosent fra april til mai.
Kjerneinflasjonen, altså inflasjon justert for blant annet energivarer, var imidlertid på 4,1 prosent. Det er en nedgang fra 4,4 prosent i april. «Det er jo et kraftigere fall her som skal til, for at Norges Bank skal sette ned renten med det første», sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI til TV 2.
Er vi nærmere et rentekutt? Kanskje. Norges Banks mål for prisveksten er 2 prosent. Desto nærmere vi kommer dette målet, desto mer sannsynlig er et rentekutt. Neste rentemøte er 20. juni. Da offentliggjøres også neste Pengepolitisk rapport hvor Wolden Bache og resten av komiteen vil komme med nye spådommer for renta.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Men hvordan har det egentlig gått med lommebøkene våre et halvt år etter at rentetoppen ble nådd? Det er alarmerende at stadig flere vanlige folk misligholder boliglånet og det sendes til inkasso. Intrum har 16 prosent flere boliglån som har gått til inkasso sammenlignet med samme tid i fjor, skriver E24. For at et boliglån skal gå til inkasso, må man la være å betale det i tre terminer.
«Det er en helt klar trend at det er andre folk som nå sliter. Dette er ofte vanlige folk med høy gjeldsgrad, og høye inntekter, som ikke har hatt betalingsproblemer tidligere», sier sjefanalytiker Morten Trasit i Intrum til E24. Vanlige folk i 40-åra, med høy inntekt og lån til pipa som aldri har misligholdt boliglånet sitt tidligere. Da kan vi tenke oss hvordan det står til med de som har minst. Vi har jo mye høyere boliglån nå enn under jappetida. Derfor vil rentekostnadene våre svi like mye nå som da.
I fjor høst meldte Aftenposten at tvangssalg av boliger i Oslo har økt med 30 prosent. Heldigvis har det ikke kommet oppsiktsvekkende nye tall på tvangssalg den siste tiden.
Mange kniper igjen. Ofte der det er sårest. Foreldre som holder barn borte fra fritidsaktiviteter fordi det blir for dyrt. Fattigdommen i Norge øker. Vi må ikke glemme at det er nettopp derfor det er viktigst å få ned prisveksten. Høy styringsrente er et nødvendig verktøy for å få ned prisene, noe som er i alles interesse, også de som ikke har lån. Kanskje går vi lysere tider i møte. Men først må prisene enda mer ned. Først da vil Norges Bank kutte renta.
