Høyre-nestleder Henrik Asheim forsøker å slå politisk mynt på arbeidernes internasjonale kampdag. «Flere burde gått i 1. mai-toget» var overskriften på Henrik Asheims kronikk i E24, publisert på morgenkvisten 1. mai. Høyre-nestlederen framhevet at norsk arbeidsliv stort sett er trygt og ordentlig. «Men på arbeidernes dag står likevel rekordmange helt utenfor arbeidslivet», poengterer han.
«På en dag hvor arbeid og arbeidstakernes rettigheter står ekstra i søkelyset, er det viktigste for meg at flere får muligheten til å oppleve arbeidslivet», legger Asheim til. Han viser til at rekordmange står utenfor arbeidslivet. Over 600.000 personer. Og antallet vokser. Ifølge Asheim er økningen i unge uføre spesielt urovekkende.
Det er ikke plass til Høyre-paroler.
Så langt er alt såre vel, og de fleste kan nok slutte seg til Asheims beskrivelse. Men Asheim nøyer seg ikke med det faktabaserte. Han går også i polemikk med statsminister Jonas Gahr Støre, som skryter av at 150.000 flere nordmenn har kommet i jobb mens han har regjert. Baksiden av medaljen er at det blir flere uføre her til lands. Her bør Høyres ledelse gå stille i dørene, for pilene pekte oppover også under Erna Solbergs regjeringstid. Tallet på unge uføre ble doblet på hennes vakt.
Les også: Regjeringen svarer med en handlingsplan.
Henrik Asheim hevder at Støre-regjeringen bare snakker om arbeidslinja samtidig som det har gått sport i å lukke dører inn i arbeidslivet. Han beklager at regjeringen har strammet inn adgangen til midlertidige ansettelser. Siden slike arbeidsforhold, ifølge Asheim, er veien inn til fast jobb for mange. Regjeringen tenker motsatt og prioriterer faste stillinger, helt i tråd med det som var budskapet på mange paroler i 1. mai-togene under de åtte årene med borgerlig regjering. Og dette er bare ett eksempel på kollisjonskursen.
Høyre er kort og godt på kollisjonskurs med 1. mai-togene. Jeg deler ønsket om at flere burde ha gått i årets 1. mai-tog, men her er det ikke plass til Høyre-paroler. Asheim har frekkhetens nådegave når han forsøker å gi inntrykk av noe annet. Asheim & co. må gjerne gå i tog og proklamere Høyre-politikk på årets øvrige 364 dager.
Les også: Lars West Johnsen skriver om arbeid og kapital.
«Jeg er vokst opp i en familie der vi alltid flagget på 1. mai, og jeg synes fremdeles at dagen er relevant å markere», skrev Høyre-leder Erna Solberg forbilledlig på sin blogg i fjor. I så måte er det verdt å merke seg at Frp-leder Sylvi Listhaug svarte nei da hun på årets 1. mai ble spurt om hun flagget.
Listhaug benyttet derimot anledningen til å tale i Drammen med et klart angrep på dagens regjering. Det bør også nevnes at lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Simen Velle, vil fjerne 1. mai som offentlig høytidsdag. Hvis han får viljen sin, blir det garantert færre som går i tog på arbeidernes internasjonale kampdag. Her har Henrik Asheim åpenbart en utfordring i egen leir.
Verdien av et organisert arbeidsliv er en gjennomgangstone når 1. mai markeres. Høy organisasjonsgrad, blant både arbeidstakere og arbeidsgivere, er suksessfaktoren i den norske samfunnsmodellen. Ett godt virkemiddel her er skattefradraget for fagforeningskontingent, som nå er doblet under dagens regjering. Til sterk motstand fra Høyre, Frp og Venstre.
Les også: Udemokratiske pengegaver.
Det er på sin plass å minne om at Erna Solbergs regjering talte med to tunger i dette spørsmålet. På den ene siden var politikken å «legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid». På den annen side het det at regjeringen «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganiserte». Det siste innebærer at dersom de uorganiserte blir mange nok, vil det organiserte arbeidslivet forvitre.
Arbeid til alle er jobb nummer én. Jo flere som støtter opp om en slik politikk, jo bedre. Men det er en misforståelse å tro at det finnes bare én vei dit. Omkostningene er like forskjellige som resultatene. 1 mai-togene har staket ut en kurs hvor samhold og solidaritet gir styrke. Høyre følger en annen kurs. Så enkelt er det. Henrik Asheim går under falsk fane.
Les også: Hva skjer med verden?
Les også: 70 er det nye 50
Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med
Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet