«Vi er tomme for penger− og har knapt med tid», skriver lederen for president Joe Bidens budsjettkontor Shalanda D. Young i en melding til de to kamrene i Kongressen i Washington. Ukrainerne er på vei inn i sin tredje krigsvinter. Nå kriges det i Washington for å sikre at finansieringen ikke dør. Forhandlingene er langt på overtid.
Young legger lite imellom når hun ber om ytterligere 106 milliarder dollar − 1150 milliarder kroner − til å finansiere motstanden mot Russland, Israels krig i Gaza og tiltak for å trygge amerikanske grenser. Hvis pengene ikke kommer fra USA, vil ukrainsk økonomi kollapse og krigen mot Putin gå i stå. Ukrainerne vil ikke lenger kunne kjempe. Til sammenligning utgjør dette rundt halvparten av den norske statens samlede inntekter.
Samtidig som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på link fra Kyiv tirsdag skulle be senatorene om mer støtte, er det republikanske flertallet i Representantenes hus mer opptatt av israelernes krig mot palestinerne på Gaza. Sentrale demokrater som Bernie Sanders vil på sin side ikke være med på at president Bidens sender mer penger til Israel, uten krav om israelske garantier om å skåne sivile liv.
[ Det handler om Europas fremtid og vår sikkerhet – tiden er i ferd med å renne ut ]
Sånn går dagene i Washington mens dollar og blod sakte, men ubønnhørlig renner ut av den ukrainske motstandskampen. Zelenskyjs bønn ble aldri hørt av senatorene. Den ukrainske presidenten måtte av ukjente grunner avlyse. Bare noen få prosent sto igjen på konto i midten av november av de tidligere vedtatte 111 milliardene dollar. Alarmen går, krigen trenger friske midler.
Pengene vil komme, men dragkampen mellom Ukraina og Israel er reell i det politiske miljøet i Washington. Noen stemmer på ytre høyre vil sågar ikke støtte noen av landene, men prioritere Amerika først og egen nasjonal grensesikkerhet. De må komme til kompromisser, men det koster dyrt å gjøre alle tilfreds. Og hver dollar til fremmede kriger er én mindre til å bygge USAs eget samfunn. Gudene skal vite at USA har nok av hjemlige utfordringer og oppgaver å bruke skattepengene på. Heller ikke en supermakt har en pengebinge å øse fra. Det må prioriteres.
Fortrøstningsfullt nok viser flere nye meningsmålinger at amerikanere flest forstår viktigheten av å opprettholde støtten til Ukraina. En ny undersøkelse gjort av Reagan Foundation viser at seks av ti amerikanske velgere er for våpenstøtte til Ukraina, og tre av fire anerkjenner viktigheten av at Ukraina står imot og vinner krigen. Andre undersøkelser peker på det samme nivået og på at støtten er rimelig stabil målt mot ett år tilbake.
Økonomi og penger er et språk amerikanere forstår bedre enn de aller fleste. Om de ikke er oppriktig engasjert i Øst-Europeeres frihet, er de i hvert fall opptatt av egen lommebok. Ett poeng er at mange av dollarene brukes til å kjøpe amerikanske våpen og derfor bygger hjemlig militærindustri og sikrer amerikanske arbeidsplasser. Enda bedre er argumentet toppgeneralen Mark Milley nylig kom med i et intervju med CBS’ «60 Minutes».
Hans poeng er at alternativet til å sponse ukrainernes frihetskamp mot Putins nyimperialisme, er betydelig mer kostbart. Ikke bare målt i ukrainsk frihet og trygghet for alle, men også for amerikanske skattebetalere. Kostnadene som politikerne i Washington nå krangler om, vil lett dobles hvis Russland skulle vinne fram. Generalen hevder at amerikanske forsvarsbudsjetter vil måtte økes dramatisk hvis man ikke gjør nok for at Ukraina vinner krigen mot Putins aggresjon. Å etablere en amerikansk buffer mot russisk aggresjon vestover i Øst- og Sentral-Europa, med våpenutstyr og soldater på bakken, vil bli et pengesluk.
[ Kan den russiske motstandsbevegelsen lykkes med et attentat mot Putin? ]
I tillegg, sier generalen, vil nøling nå øke sannsynligheten for en stormaktskrig i løpet av de neste 10–15 årene. Han er ubehagelig tydelig, den amerikanske generalen, når han deler sin bekymring: «Hvis vi tillater Russland å vinne, vil det skape en svært farlig situasjon». Det geopolitiske signalet fra USA om at land som Russland kan valse over mindre nasjoner, vil åpenbart være livsfarlig − og koste oss alle det aller mest dyrebare: liv og frihet.
Men først står det om penger. Også i Brussel er det kamp om euroene som ukrainerne så sårt trenger. Og Ukraina følger med spenning utviklinga også der fram mot budsjettmøtene i neste uke. Støtten vil komme, men den er politisk skjør. Både EU og USA skal neste år gjennomføre valg som kan endre det politiske klimaet. En høyrebølge over Europa og Donald Trump i Det hvite hus vil kunne bli dramatiske veivalg for verden, og bli skjebnesvangert for Ukrainas to største mål: Medlemskap i EU og Nato.
Da er det viktig å huske generalens ord, støtter vi ikke Ukraina nå, vil det koste oss alle langt mer i kroner og øre, euro og dollar. Det er et språk som heldigvis forstås i dyrtid.
[ Det er på ny tendenser til panikk i Skole-Norge etter nedslående Pisa-resultater ]