Verden

Putins talsmann: – Nå er russisk seier uunngåelig

Vesten fortsetter å brenne opp pengene sine på en tapt sak i Ukraina, tordner Dmitrij Peskov. Og nå frykter eksperter at Vladimir Putin og Russland har fått et overtak.

Vesten vil at krigen i Ukraina skal ende, og de ønsker at den skal ende i russisk nederlag. Men situasjonen på slagmarken tilsier at det motsatte vil skje, hevder Dmitrij Peskov til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Han er talsmann for Kreml og president Vladimir Putin.

– Russisk seier er uunngåelig. På den ene siden vil Vesten at krigen skal slutte, men på den andre siden forlenger de den ved å stadig kaste bort pengene sine på en tapt sak. De brenner opp pengene sine i peisen, sier Peskov, som nylig uttalte at Vesten er i ferd med å bli krigstrett.

---

Fakta om Dmitrij Peskov

  • Dmitrij Peskov er en russisk politiker, diplomat og oversetter. Han har vært president Vladimir Putins talsmann siden 2000 og nestleder for presidentadministrasjonen siden 2012.
  • Kort tid etter at Putin ble utnevnt av daværende president Boris Jeltsin 31. desember 1999 som midlertidig etterfølger fram til nye valg kunne avholdes, ble Peskov utpekt til leder for avdelingen for kontakt med massemedia i presidentens pressetjeneste, i praksis Putins pressetalsmann. Han har siden fulgt Putin og var hans pressetalsmann, også da Putin i perioden 2008–2012 var statsminister.
  • Sommeren 2012 ble Peskov leder for presidentadministrasjonens nyopprettede kommunikasjonsavdeling som koordinerer informasjonsarbeidet til presidenten, ministeriene og direktorater både innenlands og utenlands.
FILE PHOTO: Kremlin spokesman Dmitry Peskov speaks before a press conference of Russian President Vladimir Putin following the Russia-Africa summit in Saint Petersburg, Russia, July 29, 2023. Sergei Bobylyov/TASS Host Photo Agency via REUTERS/File Photo

(Kilde: Store norske leksikon)

---

– Fordel Putin

I vestlige medier frykter flere at han har et poeng i sine påstander. På lederplass slår anerkjente The Economist fast at balansen i krigen i Ukraina har tippet i favør Russland og president Vladimir Putin – i hvert fall foreløpig.

– For øyeblikket ser det ut til – både mannskapsmessig, materielt og politisk – som om situasjonen beveger seg til Vladimir Putins fordel, sier Kristian Søby Kristensen til dansk TV 2. Han er leder for Center for Militære Studier ved Københavns Universitet.

Anders Puck Nielsen, militæranalytiker hos det danske Forsvarsakademiet, sier til samme kanal at Vesten «mangler en strategi og en klar politisk retning» for krigen. Han, og flere eksperter som uttaler seg i samme sak hos dansk TV 2, sier imidlertid at krigen kan vippe tilbake i Ukrainas favør – men at Vesten da må vise større vilje til politisk og økonomisk støtte til Ukraina. Det støttes av Fred Kagan, leder av the Critical Threats Project i tankesmia American Enterprise Institute.

– Ukraina må få støtte, hvis ikke taper de krigen. Det er faktisk så enkelt som det, sier Kagan til amerikanske Foreign Policy.

Studie: Dramatisk fall i støtten til Ukraina

Og en fersk studie støtter opp om ekspertenes syn. For ikke siden Russland invaderte Ukraina, har løftene om støtte vært på et så lavt nivå som i høst, ifølge en studie fra et tysk forskningsinstitutt.

– Dynamikken knyttet til støtten til Ukraina har avtatt, konstaterer Kiel Institut, ifølge NTB.

Studien har sett på perioden fra august til oktober i år og sammenlignet den med samme periode i fjor. Konklusjonen er at løftene om ny militær, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina har falt med 90 prosent på ett år.

I rapporten står det også at Ukraina er blitt stadig mer avhengig av en liten gruppe med givere, som USA, Tyskland og nordiske land. Bildet er imidlertid fortsatt uklart ettersom hjelpepakker fra både EU og USA ennå ikke er godkjent.

Russian President Vladimir Putin arrives for a ceremony to receive credentials from newly arrived foreign ambassadors at the Alexander Hall of the Grand Kremlin Palace in Moscow, Russia, Monday, Dec. 4, 2023. (Pavel Bednyakov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

Joe Biden i motbakke

USAs rolle i Vestens og Natos støtte til ukrainerne, er naturlig nok svært viktig. Men president Joe Biden, som har lovet Ukraina videre støtte, jobber i motbakke på hjemmebane. Republikanere i Senatet i USA har nemlig stanset et forslag om nødhjelp til Ukraina og Israel, fordi et vedlegg om innvandringsreform er fjernet, skriver NTB.

Avvisningen av nødhjelpspakken er et betydelig nederlag for president Biden. Han har advart Kongressen og sagt at Russlands president Vladimir Putin ikke vil gi seg med seier i Ukraina, men kan gå så langt som å angripe et Nato-land. Før det ble bråstopp i Senatet sa Biden at nye bevilgninger til å støtte Ukraina ikke kunne vente.

– Kongressen må godkjenne en tilleggsbevilgning før ferien, sier han. Skjer ikke det, er det fare for at Russlands president Vladimir Putin får «den største gaven», ifølge Biden.

USAs president Joe Biden vurderer å reise til Natos nyeste medlemsland Finland i juli, ifølge den amerikanske TV-kanalen NBC. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB

Også våpenmessig har Vestens Ukraina-støtte utfordringer. EU-land skal ha lagt inn bestillinger på kun 60.000 artillerigranater til Ukraina, langt mindre enn hva som er målet.

At det er kjøpt inn såpass lite av granatene, viser hvor vanskelig det er for EU å oppfylle ønsket om å forsyne Ukraina med våpen og ammunisjon som regnes som svært viktig for at landet skal kunne drive tilbake russiske invasjonsstyrker, skriver NTB.

– Ingen fred i Ukraina

Nylig kom Anders Puck Nielsens kollega hos Forsvarsakademiet, Jørgen Meedom Staun, med en dyster spådom om krigen i Ukraina overfor Dagsavisen.

– I mine øyne er det ingen mulighet for varig fred, ei heller for å vende tilbake til tingenes tilstand slik de var før fullskala-invasjonen av Ukraina i februar i fjor, sa Staun.

Jørgen Meedom Staun er lektor i international politik hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.

Han spådde at en våpenhvile kan være en mulighet, eventuelt en avtale som fryser konflikten for en lengre periode. Men:

– Russland og Putin vil bruke en slik periode til å omgruppere og befeste seg, og å forberede seg på neste angrep. Det samme vil ukrainerne. Dermed blir det i så fall en «væpnet fred», der det meste vil handle om når krigen bryter ut igjen, sa Staun.

Zelenskyj: Ikke glem oss

Det er heller ikke i Putins interesse å inngå en avtale, fordi det Russlands president frykter mest er et demokratisk og fremgangsrikt Ukraina. Vladimir Putins mål er å ødelegge landet, sa forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

– Da må angrepene fortsette, slik de har gjort siden 2014. Vestlig strategi må derfor, tross kamphandlingene, motvirke dette ved å bidra til økonomisk og sosial fremgang i Ukraina, sa Friis.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har innrømmet at motoffensiven ikke har gått som ønsket, men mener Vladimir Putin fortsatt frykter ukrainsk suksess.

– Men vi er nødt til å kjempe for fortsatt oppmerksomhet rundt krigen i Ukraina. Vi må ikke tillate at folk glemmer krigen her, formanet Zelenskyj i et intervju med nyhetsbyrået AP før helgen.

Tirsdag avlyste Zelenskyj i siste liten et planlagt videomøte med Senatet i Washington.

– Noe hendte i siste øyeblikk, sa senatsleder Chuck Schumer til journalister i den amerikanske hovedstaden, ifølge NTB.

Har du fått med deg denne?: Sanna Marin om Vladimir Putin: – Nå vet vi at det var løgn

Ukraina har mottatt mye hjelp fra Vesten siden starten av invasjonen i februar i fjor, men president Zelenskyj har lenge vært tydelig på at de ukrainske styrkene trenger mer våpen. Arkivfoto: Javad Parsa / NTB

Nyeste fra Dagsavisen.no: