Planen virker. Inflasjonen er på vei ned. Det er det aller viktigste vi kan gjøre i møte med den verste jappetida siden 80-tallet. En skjebne vi deler med alle land på den vestlige halvkule, sa næringsminister Jan Christian Vestre. Han var invitert til Politisk kvarter for å diskutere hvorfor Arbeiderpartiet ikke lenger er landets største parti. Han erkjente langt på vei at partiet har undervurdert hvor viktig økonomi er for folk. Mange mener Arbeiderpartiet ikke har forstått hvor mye det faktisk betyr å ha litt økonomisk slingringsmonn og hvor provoserende det kan virke på folk flest at matkøene vokser i verdens beste land.
Rentepolitikken til Norges Bank får mye av skylda. Sentralbanken styrer etter et mål om to prosent inflasjon. Og styringsrenta er det mest sentrale våpenet. Norges Banks inflasjonsmål er politisk bestemt. Det ble vedtatt av Stoltenberg-regjeringen i 2001. Målet om en stabil prisvekst på to prosent skal også sikre banken mulighet til å regulere norsk økonomi på en forutsigbar måte uten å måtte ta hensyn til politiske mål fra regjeringens side. Et tydelig oppdrag gjør det mulig for sentralbanksjefen å forsvare upopulære beslutninger som svir i lommeboka. Som egentlig skal være til vårt felles beste, selv om det ærlig talt ikke virker sånn nå.
[ Velgere er lei av politisk krangling for kranglingens skyld ]
Det hersker litt uenighet blant ekspertene om hva som kommer til å skje under rentemøtet i midten av desember. Skal renta opp eller holdes i ro? Er toppen nådd? At prisene har steget med fire prosent de siste 12 månedene, taler for at Norges Bank gjør som de har varslet og setter opp renta i midten av desember. Selv om inflasjonen har trendet nedover de siste månedene. En svakere krone tyder også på at renta skal opp og at rentetoppen nås om litt over tre uker.
Rent psykologisk virker det underlig å snakke om at rentetoppen snart er nådd. Det er som om vi i fellesskap er på vei til å bestige Galdhøpiggen. Som at vi ser toppen der oppe blant skyene, og at vi bare skal ta noen obligatoriske selfies før vi sprader ned mot lykkeligere økonomiske tider. Men det er ikke sånn. I realiteten vil rentetoppen for vanlige boliglånskunder nås mest sannsynlig i slutten av januar. Bankene har nemlig seks ukers varslingsfrist om de skal sette opp renten på boliglånet. Og når fristen er omme, vil flere ha en boliglånsrente på over sju prosent. Siden vi har mye høyere gjeld nå enn under jappetiden, vil de totale rentekostnadene for vanlige husholdninger svi like mye nå som da. Hvis ikke mer. Et lån på tre millioner med fem prosent rente vil gi like store rentekostnader som et lån på en million med 15 prosents rente.
[ Det borger for et nytt klasseskille ]
Og for å strø salt i såret: Norges Bank varslet i forrige pengepolitiske rapport at styringsrenta skal bli liggende på et høyt nivå et godt stykke ut i 2024. Dette skal med andre ord vare lenge. Og det frykter jeg at min generasjon ikke vil ta innover seg. De fleste av oss husker ikke Jappetida, eller bankkrisen for å være mer presis, Vestre. Vi har allerede sett en økende trend i at flere boliglån går til inkasso. Flere har brukt opp sparepengene for kunne leve som før. Det er bekymringsfullt. For vi har ikke nådd toppen ennå.
Denne høsten har antallet usolgte boliger ligget på et rekordnivå, både i hovedstaden og resten av landet. Flere selgere aksepterer i større grad å selge under prisantydning, forteller administrerende direktør Hedda Ulveness i Eie eiendomsmegling til E24. Hun tror boligmarkedet har nådd bunnen nå og frykter at et tydelig signal om at rentetoppen er nådd vil presse prisene raskt oppover igjen.
Selv om rentesmellen svir for oss som har boliglån og det er frustrerende å se at teoretiske verdier går tapt i et potensielt boligprisfall, er det mer alarmerende at prisveksten rammer de som har minst hardest. Tre av fire norske husholdninger eier ifølge SSB sin egen bolig. Leieprisene er rekordhøye i Oslo. I sommer så vi at de økte mer enn inflasjonen, ifølge E24. Barnefattigdommen øker i Norge, fortalte NTNU-professor Ottar Ness til Dagsavisen tidligere i år. Prisene på mat og alkoholfri drikke er blant det som stiger mest, ifølge tall fra SSB. Matkøene i Norge øker. Og det er til å skamme seg over selv om hovedandelen av de som står i matkø er ukrainske og syriske flyktninger.
Denne kommentaren skrives påfallende nok på Black Friday, hvor de kommersielle aktørene håper på handelsstandshurra. Selv om det kan være penger å spare på å kjøpe ting man uansett trenger på salg, har ikke norsk økonomi godt av en forbruksfest. Vi må lære å sette tæring etter næring. Og så kan vi håpe at styringsrenta skal ned til sommerferien. Men en styringsrente nær null kan vi nok bare drømme om. Det ser vi trolig aldri igjen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Ekspertens dystre spådom: – Det blir ingen fred i Ukraina. Putin vil ødelegge landet ]