Det ble en dramatisk torsdag i Arendal. Det kom et plutselig væromslag i valgkampen da Dagens Næringsliv avslørte en lite kledelig sak for Høyre. Saken farget dagen, debatten og ikke minst Erna Solberg, som fikk sin tilværelse snudd på hodet.
Under kveldens NRK-sendte partilederdebatt fikk Høyre-leder Solberg en helt uventet hovedrolle i en innledende habilitetsdebatt det ikke var planen at hun skulle være med i. Det var regjeringens vonde habilitetssaker som skulle gjennomgås, men med ett var det Solberg som først måtte svare.
Erna er på defensiven. Det er lenge siden sist.
Solbergs plan gikk fra å sitte stille i kulissene til å få søkelyset midt i ansiktet. Det var knockout for Erna, og hun kom aldri til hektene igjen i en debatt der Jonas Gahr Støre var trygg og sterk, som frontfigur for en hel venstre fløy i storform. De gode replikkene satt løst. De to debutantene SVs Kirsti Bergstø (hun vikarierte riktig nok i fjor i denne debatten) og Rødts Marie Sneve Martinussen beviste at de mestret formatet.
Etter valget i 2013 satt ektefellene til partileder og kommende statsminister Erna Solberg og senere kulturminister Thorhild Widvey sammen lister med Arbeiderpartifolk de ville ha fjernet fra de styrerommene Høyre snart ville bestemme i. «Hallvard Bakkes dager i Telenorstyret er selvsagt talte ved første rokering», heter det i korrespondansen DN sitter på.
Klisjeen som Høyre alltid har brukt mot Arbeiderpartiets maktutøvelse og påståtte ukultur, den om at noen har snakka sammen og jobber ble delt ut etter partiboka, skulle nå kopieres. E-poster om potensielle posisjoner og verv har gått som en pingpongballer mellom folk i sentrale posisjoner i partiet og altså ektefeller.
[ Støre styrer mot tidenes nederlag ]
Saken er et lite pent innblikk i øvelsen politikk, i hvordan makt utøves på bakrommet og hvordan posisjoner fylles. Med hint av smålig hevngjerrighet fra Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes. «Arbeidet er vanskelig, og det er ikke lett å bli kvitt de sosialdemokratiske nettverk», har han skrevet.
Erna Solberg avviser saken som en ikke-sak, men virket absolutt stresset da hun og Jonas Gahr Støre møttes til debatt hos Dagsnytt 18 tidligere på torsdag. Støre var forsiktig, kanskje for forsiktig, med å trykke til mot Høyre. Han håper nok Dagens Næringsliv eller andre medier kommer opp med mer for Solberg å svare for.
Når denne materien når offentlighetens oksygen, spres det en vemmelig lukt. Hvor lenge eimen vil henge og hvor langt den når i årets valgkamp gjenstår å se. Kanskje snur ikke velgerne seg bort. De kan tenke det er en gammel sak eller kjøper forklaringen om at Finnes’ dagdrømmer aldri fikk reell innflytelse. Men det vi ser, er tilløp til en skandale.
[ Solberg avviste å ha utnevnt høyrefolk til styrer bare fordi de er høyrefolk ]
Historien om Solbergs innflytelseskåte ektemann endret dagsorden for debatten, og kan være med på å endre dynamikken i valgkampen og starte en spiral der målinger virker selvforsterkende på nye målinger. Og slik kan hele den mediale fortellingen brått snus. Jonas Gahr Støre vet godt hvor fort politikkens vinder kan skifte. Og vil finne energi i denne dagen i Arendal.
For Arbeiderpartiet kommer saken mildt sagt beleilig. Det er blitt spekulert, etter tendenser i meningsmålingene om at Høyres ballong har svevet litt for høyt for lenge, i og at lufta var i ferd med å sive ut fram mot valgdagen 11. september.
Saken kan være en rift i ballongen og i så måte et ekko fra Arendal i 2017. Men nå er rollene snudd. Jonas Gahr Støre fløy da høyt på målingene fram til Arendaluka, men så fulgte en rekke saker om partileder Støres privatøkonomi og innleie av arbeidsfolk. «Noen som virkelig ikke ville meg vel, hadde satt i gang ting», har Støre sagt til Aftenposten.
En nesten garantert valgseier ble snudd til sjokk og vantro. Støre tok juleferie i suveren tet med 36 prosent på målingene. Gjennom sommeren 2017 var oppslutningen stabilt på rundt 32 prosent, men fasit var 27,4 prosent ved valget og fire nye år i opposisjon. Valgtapet skapte kaos i partiets rekker.
Nå er det Høyres som har fått grus i sitt velsmurte valgkampmaskineri, og Erna er på defensiven. Det er lenge siden sist.
[ Menn må støtte og lytte til kvinner, også når det ikke gagner dem selv ]