Jeg er ute med en kompis sent om kvelden. Vi går rundt i byen og snakker om løst og fast. Plutselig sier han: «Jeg føler at jeg må beskytte deg. Du vet at det kan være farlig om kvelden».
Jeg blir overrasket.
Ikke over det faktum at det er farlig om kvelden for kvinner. Det vet jeg alt om. Jeg er overrasket fordi den samme kompisen alltid har beskyttet og tatt parti for andre menn, når jeg har snakket om feminisme og menns urett mot kvinner.
Hvorfor følte han at han måtte beskytte meg, hvis det ikke er noen som truer tryggheten min?
Alle mennene jeg kjenner, er opptatt av å beskytte kvinner i livene sine. Enten det er mødrene, søstrene eller døtrene deres. De er raske med å fortelle kvinner at vi skal være forsiktige.
Løsningen på likestillingsproblemet er ikke at menn skal beskytte oss fra andre menn.
Jeg får ofte høre hvor farlige menn kan være – av andre menn.
«Ikke gå alene om kvelden», «pass på hvilke menn du henger med», «du kan ikke stole på sånne menn».
Likevel er det ingen av dem som vil høre på meg når jeg forteller om mine negative opplevelser med menn. Da blir jeg fortalt at jeg er fordomsfull, og skjærer alle menn over en kam. De forteller meg at jeg må slutte å sette menn i et dårlig lys. De sier; «ikke alle menn».
[ Verden styres fortsatt av menn ]
Men som mann har du ikke rett til å beskytte meg, hvis du ikke også støtter meg.
Den samme kompisen som følte en trang til å beskytte meg, sa senere i en samtale at voldtekt ikke var et så stort problem. Han var veldig opptatt av å overbevise meg om at det er flere kvinner som anklager menn for å voldta på falskt grunnlag, enn det er menn som faktisk voldtar.
Kun etter at jeg hadde vist ham voldtektsstatistikken kunne han motvillig si seg enig i at det motsatte var sant. Han ville likevel raskt bytte tema.
Det er tydelig at det er viktigere for menn å vise at de er beskyttere av kvinner. At de er store og sterke, og at vi kvinner er avhengige av dem. Det er ikke like viktig at vi faktisk løser problemet som gjør oss utrygge. Det er enda en strategi som gagner patriarkatet, og som holder oss kvinner nede.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/4O6CZF2AHZHIJDGTHDOEL66DZY.jpg)
Menn vil at vi skal føle oss trygge, men kun når de lar oss gjøre det.
Det virker som om mange menn egentlig ikke bryr seg om likestilling og kvinnekamp, men kun er opptatt av å la oss tro at de gjør det. På denne måten slipper de å ta ansvar for handlingene sine, og kan fortsette å kontrollere kvinner. Det er hyklersk.
En annen gang var jeg igjen ute på byen, men denne gangen sto jeg med en venninne. Jeg var akkurat blitt dyttet hardt av en mann, etter at jeg ikke takket for et «kompliment» han ga meg i farta, men ga ham et stygt blikk. En sleivete kommentar om utseendet mitt jeg ikke hadde bedt om.
Han ble aggressiv, og kom truende nær meg og venninnen min, før han dyttet meg så jeg falt på bakken.
Heldigvis var det fire andre menn som kom meg til unnsetning. De løp bort til meg og venninnen min, og holdt mannen vekk fra oss.
Vi bestemte oss for å gå. Jeg ville bare hjem.
Før jeg fikk gjort det kom et par av mennene som hadde grepet inn for å snakke med oss. Jeg var fortsatt redd, og hadde lite lyst til å snakke med dem. Jeg takket for hjelpen, men ba dem holde seg unna og sa at jeg var redd. De ble sinte.
[ Før var det hippie, nå er det woke ]
«Fuck deg, da. Det var jeg som reddet deg akkurat nå. Hvis du skal være frekk kan jeg like godt la han fortsette».
Igjen ville en mann holde meg trygg, men kun på sine egne premisser.
Jeg er takknemlig for at mennene hjalp meg, for jeg vet ikke hva som hadde skjedd om de ikke hadde gjort det. Som medmennesker er det viktig at vi fortsatt ser hverandre, og hjelper til når vi ser at noen er i fare.
Men løsningen på likestillingsproblemet er ikke at menn skal beskytte oss fra andre menn. Vi skal ikke trenge å bli beskyttet i utgangspunktet.
Derfor ønsker jeg at menn først og fremst støtter og lytter til oss, også når det ikke gagner dem på noe som helst måte.
Og ikke minst, at de holder sine brødre ansvarlige for sine handlinger, og ikke aksepterer eller ignorerer den faren de så gjerne ønsker å beskytte sine søstre fra.
[ Det er ikke mange «vanlige folk» her ]