I år har det vært flere mediesaker om foreldre som ønsker fritak fra Pride-relatert aktivitet og undervisning på skolen. I kommentarfeltene er støtten til foreldre som søker fritak stor, også langt utover konservative religiøse sirkler.
Et eksempel er et ferdig utfylt skjema for søknad om fritak som har sirkulert på sosiale medier. Her begrunnes ønsket om fritak med ulike paragrafer i opplæringsloven og en betegnelse av Pride som ideologi og eksponering av «halvnakenhet i fargerike kostymer» som det ikke ønskes at barn skal se eller idolisere. Det har også forekommet trusler mot Pride-undervisning i skolen og et Redd Barna-arrangement. Pride-flagg har blitt brent og revet ned.
Hvordan vi snakker om Pride i skolen og opp mot barn, må alltid ha et kjernefokus: Hvordan påvirker diskursen allerede sårbare barn og unge som ikke opplever å passe inn i samfunnets normer og bokser rundt kjønn og seksualitet?
Undersøkelser fra blant annet Bufdir viser at skeive elever opplever høy forekomst av mobbing, diskriminering og utenforskap. I grunnskolen oppgir så mange som mellom 41 og 69 prosent av skeive informanter å ha blitt mobbet. I videregående er tallene lavere, men skeive elever er fortsatt overrepresentert blant dem som blir mobbet.
Homo og andre relaterte begreper er de mest utbredte skjellsordene i den norske skolen, spesielt mye brukt blant gutter. Psykisk uhelse er betydelig mer utbredt blant skeive barn og unge. Levekårsundersøkelser viser at skeive barn og unge er mer sårbare for selvskading, selvmordstanker og rusproblematikk. Transungdom er ekstra utsatt. Det er disse forholdene vi alltid må ha i bakhodet når vi snakker om Pride og barn.
[ Ettårsdagen for 25. juni-angrepet markeres over hele landet ]
Skolen skal jobbe for et inkluderende og trygt miljø for alle elever. Skolen skal også være en forebyggende arena mot fordommer og diskriminering. Om lag 10 prosent av befolkningen er skeive – det betyr at alle omgås og kjenner noen som skeive. De av oss som faller utenfor de tradisjonelle forventningene til kjønn og seksuell orientering, er dermed en stor, men også veldig variert og sammensatt del av befolkningen. Dette undervises det om i ulike fag og sammenhenger gjennom hele året på skolen.
Mange skoler og kommuner velger i tillegg å aktivt markere Pride-måneden som et ledd i arbeidet med inkludering. Dette gjøres på ulike måter. Konkrete Pride-relaterte aktiviteter kan det ifølge Christian Lomsdalen, som forsker på fritaksretten i skolene, søkes og innvilges fritak fra, som for eksempel Pride-tog, besøk fra eksterne organisasjoner som snakker om Pride eller filmer om Pride. Men da må det tilbys alternative opplegg for elevene, så kompetansen gis på annet vis.
Det kan imidlertid ikke gis fritak fra skolens opplæring om mangfold og seksualitet som er nedfelt i læreplanen. Det innebærer å lære om skeives historie og ulike former for mangfold innen kjønns- og seksualitet. Universitetet i Agder ga i fjor ut en metodebok for lærere i kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen forfattet av Thea Litschi, som gir et innblikk i hvordan undervisningen om denne tematikken kan se ut.
[ Starbucks-ansatte varsler streik for retten til å vise fram pride-symboler ]
Det er en realitet at det eksisterer ulike verdisyn og kulturelle normer knyttet til seksualitet, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Dette mangfoldet bør undervisningen ta høyde for. Minotenk har derfor laget undervisningsmateriell om seksualitet og mangfold, i samarbeid med Sex og Politikk, og en egen bok om seksuell helse, som er gratis tilgjengelig på nett.
Mye av motstanden mot Pride er preget av fordommer, gruppetenkning og konspirasjonsteorier. Her bør mediene ta noen ekstra runder med seg selv og hvordan de velger å fremstille saker som angår Pride. På grunn av medienes valg av bilder, så forbinder mange Pride-tog med BDSM-antrekk og naken hud. Dette er ikke representativt for de mange Pride-togene rundt i Norges land – som i all hovedsak er ganske like andre typer demonstrasjonstog.
Dette er uansett ikke relevant for Pride-markeringer i skolesammenheng, hvor det selvfølgelig ikke legges opp til nakenhet eller hjernevasking. Vitenskapelig og kritisk tenkning med etisk bevissthet er grunnpilarer i den norske skolen. Hvis man ser på oppgaver som brukes i opplæring rundt seksualitets- og kjønnsmangfold, er det tydelig at refleksjon står sentralt. Dette er tematikk som krever sensitivitet og inkluderende pedagogikk.
[ Trettebergstuen deltar på minnemarkeringen etter masseskytingen i Oslo ]
Elever må vite hvorfor det er en egen markering for skeives rettigheter med den historiske konteksten dette har vokst fram og kjenne til seksualitets- og kjønnsmangfold som en del av vår sosiale virkelighet. Her vil det være ulike religiøse og livssynsmessige perspektiver, som de ansatte på skolene i de fleste tilfeller er trente til å håndtere på en trygg og konstruktiv måte, i samarbeid med foreldre. Hvis man er usikker og føler seg utrygg for hva ens barn lærer, ta direkte kontakt med lærer.
Det er ikke slik at rettigheter for skeive truer andre rettigheter som religionsfrihet, barns rettigheter og foreldres rett til å oppdra barn i eget livssyn. Menneskerettigheter gjelder for alle – hele tiden. I debatter om tematikk som oppfattes som kontroversielt, tabubelagt og identitetstruende er kunnskapsbasert, empatisk og saklig tilnærming helt avgjørende, helst mange hakk mer lavmælt enn status quo.
For til syvende og sist er det noe vi alle må kunne enes om: at alle barn og unge har rett på en trygg oppvekst, med tilhørighet, fellesskap, anerkjennelse og sosial støtte – helt uavhengig av kjønn og seksuell orientering.
[ Hvorfor er det så kontroversielt å snakke om barn og kjønns- og seksualitetsmangfold? ]
[ Tonje Garvik: – Jeg fikk innprentet tidlig at «lesbisk måtte man IKKE bli» ]