I flere dager har det vært uklart om regjeringen ville få flertall når jordbruksavtalen skal velsignes i Stortinget 12. juni. Fram til mandag var det bare KrF som hadde vendt tommelen opp, men SV kjente til slutt sin besøkelsestid. Noen innrømmelser fra regjeringens side, og flertallet var i boks.
Høyre ønsker å kutte 1,2 milliarder i de avtalte overføringene til bøndene. SV, Rødt og Venstre har villet plusse på mer. Det springende spørsmålet nå er om subsidiær støtte vil gi bredere støtte for jordbruksavtalen etter at avvikende forslag er nedstemt.
Staten og Bondelaget kom 16. mai til enighet i årets landbruksoppgjør. Den økonomiske rammen ble på drøyt 4,1 milliarder kroner. Dette kommer på toppen av fjorårets oppgjør på godt over 10 milliarder. To historisk gode oppgjør på rad er ikke hverdagskost. Norges Bondelag har all grunn til å feire, og samferdselsminister Sandra Borch (Sp) kan slå seg selv på brystet. Skåret i gleden er at Småbrukarlaget stilte seg på sidelinjen denne gangen.
Spillereglene bør ligge fast.
Årets jordbruksavtale innebærer at bøndene i snitt får en inntektsøkning på 23 prosent. Det tilsvarer drøyt 110.000 kroner i pluss per årsverk i landbruket. På to år blir «gapet» opp til vanlige lønnstakere tettet med til sammen 100.000 kroner per årsverk. Bondelagets ledelse kan dermed si seg relativt fornøyd. Kravet var riktignok 6,9 milliarder kroner, mens staten i utgangspunktet tilbød 3,3 milliarder.
Ap/Sp-regjeringen fortjener ros for viljen til å satse på norsk landbruk. Dette er bra for både landet og landbruket. Det aller meste av oppgjøret betales over statsbudsjettet. Bare en liten brøkdel veltes over på oss forbrukere i form av høyere priser. Urolige tider i verden, krigen i Ukraina og klimaendringene er tre faktorer som taler for å styrke matproduksjonen i vårt eget land. Samtidig er det god distriktspolitikk å opprettholde et levedyktig landbruk over hele landet.
[ Synnøve Vereide Trampe: Samepolitikk er også politikk. ]
Men opposisjonen på Stortinget satser på egne kjepphester. Dermed kan forhandlingssystemet bli satt i spill. Det er spesielt interessant at Høyre og Senterpartiet skylder på hverandre. Høyres Lene Westgaard-Halle viser til at Senterpartiet i 2015, da Sylvi Listhaug (Frp) var landbruksminister, fremmet forslag om å øke bevilgningene til bøndene med en halv milliard kroner.
[ Jo Moen Bredeveien: Da vi sto i veien for barna våre. ]
Men dette er bare halve sannheten. Selv om Sp fremmet alternativt forslag i 2015, stemte partiet til slutt for den framforhandlede avtalen. Lene Westgaard-Halle sier til Nationen at Høyre vurderer å ikke stemme subsidiært for jordbruksavtalen, altså bryte med det som har vært god praksis.
Det vil være svært beklagelig dersom Høyre bidrar til å sette spillereglene i spill. Disse bør ligge fast uavhengig av hvem som sitter i regjering. Det vil tjene både politikken og bøndene best.