Kommentar

Når hanen galer er det på tide å våkne

Nå tjener unge kvinner mer enn unge menn i en rekke amerikanske byer. Det samme kan skje i Norge.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag galer utdannelseshanen. 15. april er fristen for å søke høyere utdanning i Norge.

Vi trenger ikke vente på statistikken som kommer midtsommers for å slå fast det følgende: Flertallet av plassene på prestisjestudier som medisin, psykologi og juss kommer til å være fylt av kvinner.

Totalt er bare fire av ti studenter menn, og trenden er ikke ny. Kvinner har dominert i høyere utdanning allerede i 20 år.

Den enkle forklaringen er at jenter gjør det bedre enn gutter på skolen – og de fleste går med på at dette igjen henger sammen med at skolen er bedre tilrettelagt for jenter enn gutter.

Vi trenger bare å ta en svipptur over dammen for å se hva utviklingen kan føre til. I flere store, amerikanske byer har kvinnene gått forbi mennene, viser en rapport fra Pew Research Center.

Gutta faller i fra i skolen og i høyere utdanning. Etter hvert kanskje også i arbeidslivet

Selv om det nasjonalt fortsatt er et lønnsgap i favør til mennene, er fenomenet tydelig i byer som Los Angeles, New York og San Francisco.

Her tjener unge kvinner nå mellom 100 og 110 prosent av det unge menn tjener. Blant forklaringene forskerne peker på, er nettopp økt utdanningsnivå blant kvinner.

At høyere utdanning fører til høyere lønn, burde ikke overraske. Dermed blir spørsmålet: Hvorfor tjener norske kvinner i snitt bare 86 prosent av sine mannlige kolleger?

Svaret er vel egentlig at de ikke gjør det. I hovedsak får norske kvinner og menn i dag lik lønn for likt arbeid. Kvinner tjener ikke mindre enn sine mannlige kolleger, men mindre enn menn som har andre jobber.

For kvinner og menn velger ulike yrkesveier. Faktisk er Norge på lista over de 10 mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i OECD-området. At mange kvinner jobber i offentlig sektor generelt, og helse- og sosialtjenester spesielt, gir stort utslag på lønnsgapet.

I tillegg er det verdt å nevne at veldig mange norske kvinner jobber deltid. Nesten fire av ti, faktisk.

Det snakkes mest om kvinnene som jobber ufrivillig deltid, men disse utgjør bare en liten gruppe totalt sett. Hele 80 prosent av kvinnene som jobber deltid, gjør det frivillig. Dette gir også utslag på lønnsslippen.

Likevel har lønnsgapet mellom kvinner og menn blitt redusert de siste tiårene. Kanskje er det bare et spørsmål om tid før tendensen vi ser i amerikanske storbyer, kan treffe Norge.

Det avhenger mye av om arbeidsmarkedet vårt forblir såpass kjønnsdelt som det er i dag, eller ikke.

Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe

Tilbake til gutta. Vi liker å snakke om mennene som topper statistikken i både lønn og rang. Fortsatt er 7 av 10 toppledere i børsnoterte selskaper menn. På Kapitals liste over Norges 400 rikeste, finner vi 352 menn.

Det er alltid deilig å sparke oppover, men denne statistikken er til liten hjelp for den jevne mann, eller gutt. For i det store er det guttene som faller ifra, i skolen og i høyere utdanning.

Etter hvert kanskje også i arbeidslivet. Automatiseringens inntog kan få særlige konsekvenser for mannsdominerte yrker som krever lite utdanning.

Som samfunn er vi ikke tjent med denne utviklingen. Likestilling bør ikke primært handle om at menn og kvinner skal være likt stilt, men om like muligheter.

Så, mens hanen i dag galer, er det verdt å spørre: Gjør vi nok for å sikre at gutter har de samme mulighetene som jenter i skole- og utdanningsløpet?

Trolig ikke. Det er på høy tid at vi tilrettelegger bedre for gutta på skolebenken.

Å fjerne eksamen, slik SV har programfestet og AUF tar til orde for, vil bidra til det motsatte. Fordi gutter stort sett gjør det bedre på eksamen enn i standpunktkarakter.

Kanskje er det også på tide å innføre kjønnskvotering av menn på prestisjestudiene som i dag domineres av kvinner, slik høyere utdanningsminister Ola Borten Moe faktisk har åpnet for.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen