Man kan si hva man vil om meningsmålinger, men at politikere ikke bryr seg, eller at stemningen i et parti ikke lar seg påvirke av dem, er bare tull. Dårlige tall er nedtur. Og tærer på over tid. De er ei hengemyr av uønsket oppmerksomhet.
Det er mer enn nok misnøye der ute til alle som er i opposisjon
Om tre uker åpner Arbeiderpartiets landsmøte. Tallenes tale er brutal for statsminister og partileder Jonas Gahr Støre. På den siste målinga vi gjennomfører før dette viktige partistevnet i mai, har han 16,9 prosent av velgerne i ryggen. Det er opp fra forrige måneds sjokkmåling på rekordlave 15,5, men stadig på nivå med krisemålingen i november. Men om tallet er 15 eller 20 spiller kanskje ikke den største rollen. Det som svir mest og som må bekymre mest, er avstanden til Høyre.
Høyre faller litt etter en rakettmåling i mars, men det store bildet er intakt når det gjelder styrkeforholdet mellom de to partiene: Erna Solbergs Høyre har dobbelt så stor oppslutning som Jonas Gahr Støre. Snittet det siste halvåret gir Høyre 33,3 prosent mens Ap har 17,1. Stabilt og over tid halvparten av Høyre, det er den tunge, insisterende bassgangen av virkelighet som trenger seg inn i betongen på Folkets Hus på Youngstorget om noen uker.
[ Kjell Werner: Arbeiderpartiet kan ikke øse uhemmet av honningkrukka ]
Men det kunne vært verre. For én ting er Høyre, noe helt annet er Fremskrittspartiet. Sylvi Listhaugs parti rir nå høyrebølgen, går markant fram på aprilmålingen og truer nå Arbeiderpartiets posisjon som landets nest største parti. Aldri før har det skilt mindre mellom de to partiene. To små prosentpoeng utgjør nå forskjellen på Listhaug og Støre. Og ingenting i signalene om internasjonal økonomi, kronekurs og renteutsikter tyder på at folk vil bli mer fornøyd med tingenes tilstand i månedene og kanskje årene som kommer.
Det er mer enn nok misnøye der ute til alle som er i opposisjon. Velgerfangstmulighetene er fete som i oppdrettsnæringen. Å sitte med makta når alle kurvene peker nedover, er en utakknemlig oppgave. Og det er nesten å forvente at Arbeiderpartiet på neste måling er landets tredje største parti. Hvis ikke noe magisk kommer ut av landsmøtet, da. Mirakel, er kanskje heller ordet. Bronse er definitivt nederlag for Jonas Gahr Støre.
Vårens maktskifte i SV er ikke besvart av velgerne med jubel. Den nye partilederen Kirsti Bergstø senker partiet til 6,8 på vår måling. Til tross for stor oppmerksomhet og heftig retorikk om at Røkke kunne ryke og reise. Det er det svakeste resultatet på et drøyt år, og de to ytre venstre-partiene Rødt og SV er nå like store. Også MDG kaver for å holde seg flytende i høyrebølgen. Partiet har nå 12 strake måneder med målinger under sperregrensa, og interessen for klima er mindre enn for lommeboka. Saken har stupt som prioritet for velgerne, viser ny undersøkelse denne uka.
Totalt for den utvidede venstresiden viser tallene at stortingsvalgets 100 mandater høsten 2021 nå er redusert til 70, i målingenes tenkte virkelighet. Var det stortingsvalg nå ville Høyre og Fremskrittspartiet hatt flertall alene. Mer tut og kjør i vente.
[ Lars West Johnsen: Biden mot Trump i en ny presidentvalgkamp? Det kan bli stygt. ]