Dette er Dagsavisens innfallspalte. Kan inneholde spor av satire og sarkasme.
Uansett hva Kirsti Bergstø foretar seg de neste årene som SV-leder, så kommer hun alltid til å bli husket som «Ryk og reis-Kirsti». Eller: «Hun der nordnorske SV-dama som ba han rikingen Kjell Inge Røkke om å ryke og reise». I sin første landsmøtetale sa hun som kjent: «Røkke rana kysten og stakk av til Sveits. Han kan ryk og reis for min del!»
Dette utløste kommentarer og debattinnlegg i fleng, med titler som: «Bergstøs ramsalte Røkke-refs» (VG), eller: «Milliardær tordner mot Røkke-hets: – Primitivt og pøbelaktig» (Nettavisen). Mange har også tatt Bergstø i forsvar. Å si «ryk og reis» da ikke så ille? Var dette egentlig «ramsalt refs» og «pøbelaktig og primitiv hets»? Ba hun ham egentlig om «å reise til helvete», eller mente Bergstø: «Bare reis du, Røkke, jeg bryr meg ikke»?
[ Hver sommer tar jeg fram motorsaga ]
Noen trakk historiske kraftuttrykk-linjer tilbake til 70- og 80-tallets nordnorske SV-dronning Hanna Kvanmo. Som da Kvanmo en dag like etter valget i 1977 støtte på KrFs Kåre Kristiansen i Stortingets resepsjon. SV hadde nettopp sikret Odvar Nordlis Ap-regjering gjenvalg med bare ett mandat.
Kristiansen la handa på skulderen hennes og sa: «Jaså, tenk at det skulle bli lille fru Kvanmo som reddet Nordlis regjering». «Den nedlatende tonen gjorde at jeg tente umiddelbart», skriver Kvanmo i sin selvbiografi. Hun snudde seg, og sa de legendariske ord: «Sjå tell å fløtt’ den klamme presthanda di!»
[ De er kjærester, de har fått barn og det er 39 års aldersforskjell ]
Bergstø møtte også en viss forståelse hos den nordnorske landbruksminister Sandra Borch (Sp). «Det er jo tydelig at det er en nordlending som har blitt leder i SV! sa Borch med godmodig latter i stemmen på Politisk kvarter. For interessant nok: Vi nordlendinger har visst fått utdelt slags blankofullmakt til å banne så mye vi vil.
Vi kan jo kanskje ikke hjelpe for det, født som vi er med dårlig impulskontroll og et heftig temperament. I tilfellet Kvanmo innrømmer hun selv at hun «tente», og at hun sa det hun sa fordi det kokte over for henne. Men Bergstø kokte ikke over. Hun hadde planlagt på forhånd at hun skulle be Røkke reise og ryke. Røkke-setningene var rolig skrevet inn i talen på forhånd og sendt ut til alle pressefolkene lenge før hun gikk på talerstolen.
Sett denne? Mari Bless (11) tjener titusener av kroner hver vinter på å skjære torsketunger:
Egentlig fins det minst to typer nordlendinger. Du har de som banner og overdriver noe voldsomt, og de som bare snakker i trauste understatements. De sistnevnte er de som svarer: «Jeg har sjelden vært i så dårlig humør» når de blir spurt om hvordan de opplevde at båten deres sank i full storm.
[ Sophie Elise. Märtha Louise. Kjør debatt! ]
Blir de spurt hva de følte og tenkte der ute i Barentshavet, svarer de: «Hva jeg tenkte og følte, det er ikke godt å si. Men man gjør seg jo visse refleksjoner». Raser det orkan i fiskeværet og tak flyr av, sier de trauste: «Nei, no va` Han skjønn». («Han» som i «været»). Men som politisk retorikk er jo understatements ubrukelige. En ny SV-leder kan ikke starte sin første landsmøtetale med å mumle om «visse refleksjoner», eller si om Røkke: «Han e` no skjønn».
[ Svensk storebror-arroganse ]
[ Nå blir det dyrt å være alenemor med hushjelp i villa på vestkanten ]