Det vil si, «den tida på året» pleier vanligvis å opptre i mai, når det nærmer seg den internasjonale MGP-finalen og det for alvor drar seg til i svenske nettaviser. I år kom den i februar. Svenske MGP-kommentatorer er manisk opptatt av sin «Mello», og dette gir seg gjerne utslag i en usjarmerende svensk storebror-arroganse, som igjen utløser et minst like usjarmerende, norsk lillebrorkompleks hos meg.
Men først: Jeg er ikke svenskehater av legning. Tvert imot! Jeg har alltid vært glad i min barndoms sommerferieland, helt siden jeg trådte mine første badesko på strendene ved Bottenviken på 70-tallet. Allerede da forsto jeg at solen i Sverige skinner sterkere enn solen i Norge, og at svensk is er mye bedre enn norsk. Jeg har ellers vokst opp med «Vi på Saltkråkan» og Abba, og er generelt svak for svenske kanelboller, svenske krimforfattere og lange bilturer på E4-an. Jeg syns også Sverige har fått altfor lite kred for at de tok imot 50.000 norske flyktninger fra nazidiktaturet under 2. verdenskrig.
Men så kommer altså MGP-sesongen, og MGP-kommentatorene med sine nedlatende «storebror vet best»-utfall mot de norske låtene. De norske sangene er enten «löjeväckande» eller «hemska», eller så sier de at den norske artisten er en «kopi» av en eller annen svensk artist. (Gjerne en som få i Norge har hørt om).
[ Jeg har en beskjed som alle må få med seg ]
«Se upp Mello, norska Klara Hammarström-kopian lär bli farlig i Eurovision!» skrev Aftonbladets MGP-kommentator om norske Alessandra Meles vinnerlåt «Queen of Kings». Han mener den norske låten ligner den svenske låten «Run to the Hills» som ble nummer seks i fjorårets svenske MGP, sunget av denne Klara. «Likhetene med Klara Hammarström vil selvsagt gjøre mange i Sverige litt irriterte», sier kommentatoren, ifølge VG. Han syns også det føles litt som om det var svenske Hammarström som vant MGP i Norge i helgen, og ikke norske Alessandra.
Jeg ante ikke engang at Klara Hammarström eksisterte før nå. Men jeg har hørt på begge låtene. De eneste likhetene jeg finner mellom Klara og Alessandra, er: 1): De er begge jenter i begynnelsen av 20-årene. 2): De synger begge en sang som går veldig fort.
En musikkstudent jeg kjenner foretok en analyse av låtene. Han sier melodiene i de to låtene er helt forskjellige, men at «triolrytmen i bassen på refrenget er likt», og at det delvis er samme instrumenter og sjanger. «For meg blir det litt som å si at Beethoven og Mozart er likt fordi begge er klassisk og begge har fioliner», sier Alessandra til det.
Men for et svensk kommentator-øre lyder altså de to låtene helt likt. Alessandra er generelt en «kopi» av Klara, selv om den første av utseende er helt mørk og den andre er lys.
Konklusjon: Svenske MGP-kommentatorer er ikke særlig musikalske. De lar seg forvirre av triolrytmer i bassen, og trenger antakelig høreapparat. De burde også tatt seg en tur innom Specsavers.