Kommentar

Kriminelt god

Vær så snill, ikke vis empati – du kan bli fengslet i 25 år.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

En ny studie bekrefter at empati kan være en viktig faktor i møte mellom lege og pasient. Pasienten åpner seg mer, legen får mer informasjon å jobbe med og pasienten stoler mer på legen. Kvinnelige leger er mer empatiske enn mannlige, og leger med egne vonde erfaringer er mer empatiske enn leger uten, stadfester undersøkelsen.

Kanskje ikke akkurat sjokkerende forskning, gjengitt i danske Weekendavisen, men alle som har vært hos flere enn en lege, veit at ikke alle leger har fått det med seg. Medisinstudentene som er intervjuet i undersøkelsen, oppfatter også at det er et helt annet fokus i undervisningen og pensum – der går det mest i kliniske og dehumaniserende språk, diagnoser og behandlingsformer. Kjapt inn og ut. Neste!

Han er blitt dømt fordi han overtok rattet i gummibåten etter at menneskesmugleren hadde stukket av

Hvis du derimot ikke er utdannet til å hjelpe, skal du vokte deg vel for å vise empati. Det kan straffe seg. Bokstavelig talt. Det har Sarah Mardini fått erfare. Rettssaken mot henne og 23 andre frivillige som har hjulpet flyktninger på den greske øya Lesvos, startet opp igjen forrige uke, etter en pause siden 2021. Rettssaken mot de 24 solidaritetsarbeiderne er blitt karakterisert som «det største tilfellet av kriminalisering av solidaritet i Europa» av EU-parlamentet. Mardini og de andre var siktet for spionasje, menneskesmugling og hvitvasking av penger, og risikerte 25 års fengsel om de ble dømt. Det skjedde ikke. Fredag avviste domstolen på Lesvos de fleste av tiltalepunktene, hovedsakelig på grunn av prosessfeil og snarlig foreldelsesfrist.

Nyheter om Sarah Mardini og hennes lillesøster Yusra gikk verden rundt i 2015 etter at de reddet 18 andre fra å drukne i Middelhavet. Da motoren på gummibåten sluttet å virke ikke så lenge etter at de hadde forlatt Smyrna i Tyrkia, hoppet de to tidligere konkurransesvømmerne ut i bølgene med et tau festet til kroppen og svømte mot Lesvos i Hellas, i tre og en halv time. Siden gikk søstrene til fots, tok tog og buss gjennom Balkan og havnet til slutt i Tyskland, der de søkte om asyl.

Året etter dro Sarah tilbake til Lesvos som solidaritetsarbeider, fordi – som hun sa – hun vet hvordan flyktningene har det, «jeg har vært gjennom det samme». Da 23-åringen skulle returnere til Berlin i 2018 for å fullføre utdannelsen sin, ble hun arrestert. Og fengslet i over tre måneder. Like før hadde søsteren utgitt sin selvbiografiske bok «Butterfly: From Refugee to Olympian», en viktig kilde til Netflix-filmen «Swimmers», som hadde premiere før jul. Mardini-søstrene er altså ikke hvem som helst.

Men hvem som helst kan åpenbart bli arrestert for å hjelpe flyktninger. Det skjedde med den norske fotografen Knut Bry i våres. Også han har jobbet mange år som frivillig i flyktningleirer på Lesvos og også han ble anklaget for å være en spion. Saken er fortsatt under etterforskning og Bry får ikke lov til å reise tilbake mens den pågår.

En annen er den somaliske flyktningen Mohammad Hanad Abdi, som forrige mandag møtte i retten i et forsøk på å få omgjort dommen på hele 142 år. Ja, du leste riktig. Han er blitt dømt fordi han overtok rattet i gummibåten etter at menneskesmugleren hadde stukket av midtveis mellom Tyrkia og Lesvos. To druknet da den tok inn vann, men 33 ble reddet – og de takker Mohammad for det. Greske myndigheter tror imidlertid ikke på noen av dem, og derfor ble han i 2021 dømt til 142 års fengsel. Retten ga ham mandag delvis medhold og reduserte straffen til åtte år.

Dette er bare noen få av mange eksempler de siste årene på at den greske flyktningpolitikken ikke er «streng, men rettferdig», som de kaller den, bare streng. Og absurd og vilkårlig. Den har ingen annen hensikt enn å skremme frivillige fra å hjelpe til der greske myndigheter selv kommer til kort, samt å sende et tydelig signal til flyktninger om at det håpløst å prøve seg. Likevel forsøkte nærmere 100 000 mennesker å krysse Middelhavet i fjor med båt, over tusen av dem mistet livet.

«Vi ser en farlig rettslig presedens som kriminaliserer de som jobber for å sikre beskyttelse av rettighetene til flyktninger som ankommer Europa», uttalte FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Mary Lawlor, i forrige uke. Europarådets menneskerettighetskommissær Dunja Mijatović kritiserte Hellas torsdag fordi landet de siste årene har skapt et «fiendtlig miljø for menneskerettighetsforkjempere, sivilsamfunnet og journalister». Målet er ikke å faktisk sende folk i fengsel i 142 år – hensikten er å trakassere, avskrekke og skremme. Lovverket er blitt et politisk redskap.

Mennesker er fra naturens side empatiske og solidariske, ikke egoistiske, slik myten gjennom et par hundre år ville ha det til. Ordet «empati» er til og med en gresk oppfinnelse – i hvert fall stammer ordet fra gammelgresk. Men samfunn og institusjoner kan enten tilrettelegge for solidaritet eller egoisme, godhet eller ondskap, å hjelpe eller påføre skade. Europeisk og gresk flyktningpolitikk har valgt det siste.

Når godhet blir kriminalisert og ondskap institusjonalisert, bedriver Europa livsfarlig selvskading.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen