Kommentar

Ikke et parti blant alle «andre»

Industri- og Næringspartiet (INP) er ute etter regjeringens velgere. Strømpriskrisen gjør trusselen reell.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

En aldri så liten politisk førjulsquiz: Hvem er dette?

Et politisk parti i Norge som plasserer seg i sentrum, snakker om en politikk for vanlige folk, vil ut av EØS og ønsker å utvikle, ikke avvikle oljebransjen. Som synes klimadiskusjonen er hysterisk og har distriktspolitikk som en fanesak.

Senterpartiet, sa du? Nei da.

Partiprogrammet minner mest om en slags «Best of» av andre partiers program. Eller om «sunn fornuft», om du vil.

Oppramsingen over er en ganske presis oppsummering av programmet til Industri- og Næringspartiet, eller INP om du vil. Et parti som kan være i ferd med bryte gjennom og etablere seg i den norske partifloraen.

Du har kanskje allerede hørt om dem. I alle fall som et av flere parti i kategorien «andre», en kategori som har vært større enn KrF, MDG og Venstre på flere målinger i høst. Tidvis ganske mye større – og i november til og med større enn regjeringsjuniorpartner Senterpartiet.

Og størst av dem alle: INP. På snittet av Norstats og Kantars fikk partiet 2,4 prosent oppslutning i november, oppsummerer nettstedet pollofpolls.

Det er ikke helt politisk jordskjelv-tall, men det skal ikke skje så mye før det begynner å ligne. Legg til at partiet har rundt 7000 medlemmer, og INP begynner å se ut som noen som kan komme til å prege den politiske debatten vår. I alle fall så lenge vinden ikke blåser i Tyskland.

For det er ikke til å komme forbi at det er strømprisen som har gitt INP et usannsynlig løft i høst. Første gang mange stiftet bekjentskap med partiets leder Owe Ingemann Waltherzøe var på Debatten på NRK i september, der han svarte kategorisk nei på Fredrik Solvangs spørsmål: «Skal Norge sponse strømkunder i Europa?».

Det svaret var, ikke overraskende, mer populært enn mumling og unnvikende svar fra de mer etablerte partiene. Og enn Høyre og Arbeiderpartiets felles munnhell om at dagens strømmarked har «tjent oss godt i 30 år».

INP lover å «prioritere det norske markedet før evt. eksport via utenlandskablene». Partiet er dessuten motstander av vindkraft på land, og kaller elektrifiseringen av sokkelen «ren symbolpolitikk uten rot i den fornuftige tankerekken». I sterk kontrast til INPs politikk, får vi anta. I en reportasje i Morgenbladet sier partileder Waltherzøe at partiprogrammet til INP heter «sunn fornuft».

I samme reportasje forklarer han hvorfor partiets nettside inneholder en lang biografi av partilederen (han har fire barn, hvorav en bonusdatter og et mulithandicappet barn, mistet faren tidlig, har en «meget variert og allsidig arbeids- og livserfaring», har vært tillitsvalgt og jobber offshore):

«Når jeg tør å åpne meg, kan jeg med styrke forsvare de aller svakeste fordi jeg har selv har førstehåndserfaringer. Det blir litt annerledes når en av Norges rikeste blir leder for Arbeiderpartiet og skal prøve å snakke arbeidernes sak».

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Slik snakker en mann som jakter Arbeiderpartiets velgere. Og Waltherzøe er såpass bevisst på hva han forsøker å selge at han innrømmer på telefon til denne avissynseren at det ikke var tilfeldig at han debuterte på Debatten i kjeledress. La de forsmådde sosialdemokrater og vanlige folk komme til meg!

Vi har hatt fenomener som INP før, også veldig nylig. Folkeaksjonen Nei til bompenger gjorde et brakvalg i 2019. Siden har partiet byttet navn og vært gjennom en rekke kriser. Partiet sitter i flere kommune- og fylkesstyrer og er med i koalisjonen som styrer Stavanger, men det er lite politisk kraft igjen.

Waltherzøe er klar over faren for at det samme kan skje med INP, sier han. Men han tror INP er bedre stilt. Partiet har et bredt program og rundt 80 lokallag. Det meste er bygd opp på Facebook, der partiet har en gruppe med mer enn 42.500 medlemmer.

To år har det tatt å bygge partiet. Partiprogrammet er utviklet i diskusjon og fellesskap på Mark Zuckerbergs digitale torg. Det minner mest om en slags «Best of» av andre partiers program. Eller om «sunn fornuft», om du vil.

Medlemmene er avhoppere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, forteller Waltherzøe. Skattepolitisk kan man kanskje argumentere for at INP er såpass næringsvennlig at partiet ligger til høyre for sentrum. I resten av retorikken legger partiet seg til venstre for sentrum. Sosialpolitisk, nasjonal kontroll over naturressurser, motstand mot privatisering.

Men så er det klimapolitikken. Her snakker INP om hysteri, symbolpolitikk og at plast i havet er viktigere enn å få ned utslipp. Og om sola og naturlige variasjoner.

Mange vil nok kalle politikken «populisme». Så gjenstår det å se hvor lenge det vil vare og hvor populært det vil bli. Om partiet i det hele tatt vil overleve sitt første landsmøtet til våren, når gjengen skal møtes fysisk for første gang.

Partiet må også møte kritikken om en autoritær partistruktur, noe Waltherzøe lover vil skje på landsmøtet. Sperregrensa på 4 prosent er fortsatt langt unna og har vist seg vanskelig for mange å komme seg over.

På den andre siden: Det er jo ikke slik at hele velgergrupper blir borte selv om folk er skuffet over regjeringen. De som ikke går til gjerdet går til andre partier, og det er vanskelig å se for seg at Høyre skal svelge unna alle protestvelgerne på sikt. Så lenge strømprisene herjer, er det grunn til å tro at INP vil vokse blant de samme folkene som plutselig var senterpartister for noen små år siden.

For selv om du svarte feil der oppe i tekstens innledning, stemmer det jo at INP kan minne ganske mye om Senterpartiet – før Vedum og gjengen hans havnet i regjering. Noen vil kalle det proteksjonisme og kjip nasjonalisme. Andre kaller det sunn fornuft.

Owe Ingemann Waltherzøe tåler sammenligningen med Senterpartiet. «Ja, det kan du jo si», sier han. «Men forskjellen er at vi skal holde det vi lover».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen