STRØMSTAD (Dagsavisen): Det er en dyp politisk splittelse i Sverige. Riksdagen er parlamentarisk delt på midten. Meningsmålingene varsler dødt løp mellom blokkene hundre dager før valget på ny nasjonalforsamling.
Tirsdag overlevde regjeringen et mistillitsforslag og mange harde ord, med knappest mulig flertall. De borgerlige partiene ville felle justisminister Morgan Johansson, men statsminister Magdalena Andersson stilte seg lojalt bak sin minister. Og regjeringen red stormen av.
Magdalena Andersson viste stort lederskap tirsdag.
Jeg lodder stemningen i Strømstad, dagen derpå. Kaffedoppet er en koselig kafé i den svenske kystbyen. Her er det riktignok mange nordmenn som stikker innom, men nå er det Medel-Svensson som gjelder en vanlig onsdag. Jeg slår av en prat med fem eldre Strømstad-menn ved bordet utenfor kafeen. De er skjønt enige om at det var en «uvanlig greie» med mye politisk spill i Riksdagen. Og de irriterer seg over at en enslig politisk utbryter skal ha så mye makt. «Det er feil på systemet», sier den mest pratsomme.
«Årsaken til mistillitsforslaget er nok at Sverigedemokraterna gjør det dårlig på meningsmålingene», bryter en annen inn. «Magdalena er en bra kvinne», sier den pratsomme. Han truer med å flytte til Norge dersom Moderaternas Ulf Kristersson blir statsminister til høsten.
«Jeg er ikke sosialdemokrat, men jeg liker heller ikke Kristersson», sier en tredje. De fem tror alle at det er «Sossarna» som vil tjene på spillet rundt mistillitsforslaget.
[ Jo Moen Bredeveien: Noen småskremte refleksjoner om lobbyregister og tillit ]
Den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen kan ufortrødent halte videre. Men allerede neste uke blir den satt på ny prøve når det justerte statsbudsjettet skal opp til avstemning. Den partiløse Amineh Kakabaveh, utbryteren mennene i Strømstad irriterer seg over, sitter da nok en gang på vippen i Riksdagen.
Svensk-kurdiske Kakabaveh ble i 2008 valgt inn i Riksdagen for Vänsterpartiet, men hun brøt senere med SVs søsterparti og har siden i fjor høst vært den avgjørende brikken for Magdalena Anderssons parlamentariske grunnlag.
Den formelle begrunnelsen for mistillitsforslaget mot justisminister Morgan Johansson var krass kritikk fra Riksdagens konstitusjonsutvalg. Den gikk på at regjeringen har vært for passiv overfor gjengkriminaliteten og uroen som har fått utvikle seg til mange drap i innvandrermiljøene i flere av de store byene. Johansson skal også ha uttalt seg løgnaktig på Twitter.
[ Kjell Werner: Behold 19 valgkretser ]
Høyrepopulistiske og innvandringskritiske Sverigedemokraterna grep denne kritikken begjærlig og fremmet mistillitsforslaget mot Johansson. Og de andre borgerlige partiene hoppet på. Først høyrepartiet Moderaterna, så Kristdemokraterna og til slutt Liberalerna. Men det manglet altså én enslig stemme for å lykkes.
Det hører med til historien at Kakabaveh har en avtale med den sosialdemokratiske regjeringen som inneholder et krav om å støtte kurdiske grupperinger i Nord-Syria. Dette er en rød klut for Tyrkias president, som allerede har uttalt seg negativt til Sveriges og Finlands søknader om medlemskap i Nato. Etter det som skjedde i Riksdagen tirsdag, blir Erdogan neppe mer samarbeidsvillig.
Statsminister Magdalena Andersson kunne ha sluppet lettere unna ved å vrake sin justisminister, men hun valgte i stedet å sette hardt mot hardt og stille seg solidarisk med Johansson. Kritikken mot ham rammer jo også den svenske regjeringen som kollegium. Men også de borgerlige partiene må ta ansvar for Nato-floken som nå er skapt, for de var vel vitende om at Amineh Kakabaveh sitter på vippen.
[ Hege Ulstein: Mindre. Svakere. Hver for seg ]
De borgerlige partiene, anført av Moderaternas Ulf Kristersson, har tydeligvis startet valgkampen opp mot riksdagsvalget i september. Strategene i den leiren må ha god tro på at det vil lønne seg å hakke løs på regjeringen gjennom slike mistillitsforslag. For dette er det tredje i rekken på under ett år. «Magdalena Anderssons regjering er historisk svak», sa Kristersson illustrerende i tirsdagens mistillitsdebatt.
Stefan Löfven kastet i fjor inn håndkleet som statsminister, og Magdalena Andersson fikk i oppdrag å styre Sverige. Dette skiftet av statsminister har så langt vist seg å være en suksess for Socialdemokraterna. Med 31,9 prosent i snitt på meningsmålingene ligger partiet nå 3,7 prosent foran valgresultatet fra 2018.
[ Eirik Hoff Lysholm: E du Nord ]
Problemet, i den grad det er et problem, er at Miljöpartiet har forlatt regjeringen og lenge har ligget under den magiske sperregrensen på fire prosent. Den store utfordringen for Magdalena Andersson er imidlertid at regjeringen er avhengig av både Centerpartiet og Vänsterpartiet. Disse to partiene er som hund og katt, og Centern er innerst inne et borgerlig parti.
Årsaken til at Centern forlot den borgerlige alliansen finner vi i det faktum at de andre tre partiene på den siden av midtstreken har tatt Sverigedemokraterna inn i deres politiske varme. Der går grensen for Centern-leder Annie Lööf. Derfor kan nok Magdalena Andersson regne med å få støtte fra Centern også etter høstens valg.
«Sverige behøver en majoritetsregjering», sier Vänsterns Nooshi Dadgostar. Hun har et godt poeng. Spørsmålet er bare om Andersson klarer å bygge bro, dersom de tre partiene får flertall i Riksdagen. Det blir ikke enkelt. Det er lite trolig at Miljöpartiet igjen klarer å komme over sperregrensen og dermed kan blande seg inn i regjeringsdiskusjonen.
[ Dagsavisen mener: SAS i løse lufta ]
Det er tilsynelatende lettere å skape enighet på borgerlig side. Sverigedemokraterna er ikke lenger det store problemet. Partiet har blitt for stort til å bli oversett.
Det falt mange harde ord i Riksdagen tirsdag. Begge fløyene beskyldte hverandre for å ha skapt en politisk krisestemning. Nå står sommeren for døren. Vi venter med spenning på de politiske budskapene fra de aktuelle partilederne under den tradisjonelle Almedalsveckan om en snau måned. Tonen blir ventelig enda hardere og frontene ditto mer steile.
Hvordan reagerer så den jevne svenske velger på det politiske spillet som de er vitne til? Mange vil riste på hodet over all kranglingen og ergre seg over at det er så vanskelig å finne samlende løsninger. Atter andre vil nikke gjenkjennende til kritikken som går på at regjeringen lenge har vært for passiv overfor gjengkriminaliteten og uroen som har rammet svenske storbyer, senest i påsken. Samtidig er det på sin plass å minne om at de borgerlige partiene ikke har så mye å skryte av da de styrte i åtte år med Fredrik Reinfeldt som statsminister.
[ Dagsavisen mener: Stø kurs i LO ]
Det er grunn til å merke seg at Magdalena Andersson har vind i seilene. Hun viste stort lederskap da regjeringskrisen truet tirsdag. Det er noe velgere ofte setter pris på. Men den svenske statsministeren må regne med ny turbulens neste uke da budsjettet skal vedtas.
Men så blir det valgkamp for alle pengene. Det er å håpe at de politiske løsningene får dominere. Klare skillelinjer er også en fordel. Men spillet må legges til side dersom politikerne skal nå hjem hos Medel-Svensson. Det gjelder i Strømstad så vel som i resten av Sverige.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
