Kommentar

Det brenner nå, Vålerenga

Det brenner på dass, heter det når krisa nærmer seg. Hvem er spissen, eller brannslukkeren, i Vålerenga?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er bare å ta på sikkerhetsbeltene igjen. Vålerenga inviterer til helgefest mot Rosenborg, kvinnenes toppkamp lørdag, guttas bunnkamp (?) søndag. Kontrastene mellom de to kampene er enorm. Vålerengas damer kommer til toppkampen med 22 mål (!) på de tre siste kampene. VIFs menn har scoret tre, men bare tatt ett poeng på de fire siste. Jada, sammenligningen er haltende. Men fakta er fakta.

Det er i hvert fall det som er realiteten for Vålerengas herrelag som i teorien kan være nede på 13. plass søndag kveld, hvis alt går galt. Slik kan de ikke tenke i VIF. Men hva skal de gjøre?

Det var ganske beskrivende for situasjonen i laget det som skjedde 66 minutter ut i kampen på Åråsen onsdag, på stillingen 1–0 til LSK. Ut med trioen Henrik Bjørdal (indreløper), Fredrik Oldrup Jensen (anker) og Seedy Jatta (spiss). Erstatterne het Odin Thiago Holm, Tobias Christensen og Vidar Örn Kjartansson. Med andre ord: Rammeverket ble endret.

Noe må man jo gjøre. Men det store spørsmålet i VIF-kretser nå er hva som har skjedd med angrepsstyrken. Laget hadde ett eneste skudd på mål på Åråsen og det var Aron Dønnums pasning av et skudd tidlig i kampen.

Valget av Seedy Jatta som midtspiss fra start var overraskende. Begrunnelsen var at han skulle true bakrom. Men som det ganske upresist ble medt på Twitter: Det har ikke vært noe bakrom på Åråsen siden 1968. Aron Dønnum kalte Lillestrøm feige som la seg så lavt.

Det er ikke der man kan begynne. Vålerenga har ambisjoner om å styre alle kamper og da er angrep mot etablert forsvar nøkkelpunktet. Det må skje med kryssløp og ivrig bruk av kantene. Nå er rytmen i angrepsspillet helt fraværende og det skaper neppe mer trygghet at tredjevalget plutselig er førstevalg foran Vidar Örn Kjartansson og Henrik Udahl. Det skaper ikke tillit.

På kantene er Aron Dønnum og Taofeek Ismaheel bare på lån, mens Amor Layouni er skadet og kanskje på vei ut. Vålerenga må antakelig hente inn en helt ny angrepsstyrke i sommervinduet.

Søndag kommer Kjetil Rekdal til Intility som Rosenborg-trener, en ganske vill tanke da han styrte Vålerenga i årevis og også er siste trener som har skaffet Vålerenga et seriemesterskap (2005). Han vet hva han kommer til. Et skadeskutt lag som kan bli enda mer skadeskutt når det nå venter en lang landslagspause der alle sår skal slikkes. Men nå kommer ikke Rekdal med noe mønsterbruk heller, RBK hadde scoret enda færre mål enn VIF (8 mot 10) foran torsdagens kamp mot Haugesund.

I den ferske podkasten Trikkeligaen etterlyste VIFs sportssjef Joacim Jonsson ledertypene. Det ble veldig synlig på Åråsen. Der LSKs Gjermund Åsen fyrte opp hele stadion, ble VIF-spillernes kroppsspråk mer og mer passivt. Jonatan Tollås Nation var et unntak. Også i uttalelsene hans etter kamp. Man må begynne der, VIF. Skal man oppnå noe i Eliteserien må det gløde av spillerne. Uten at det tar fyr på dass.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen