Alle vet det. I fotball er det med få unntak kun resultatene som teller. Vinner man ikke, må treneren gå. Unntakene finner vi i Vegard Hansen som blir med opp og ned uansett hvordan det går med Mjøndalen, Christian Michelsen har oppnådd så mye med Kristiansund at det ikke er noe tema å sparke han der laget hans ligger sist i Eliteserien.
[ Fagermo: - Hvis de vil bytte trener, er det greit ]
I divisjonen under ligger Skeid med null poeng etter seks kamper, men ingen har bedt trener Gard Holme trekke seg. I Vålerenga ulmer det og etter 1–1 mot HamKam 16. mai kom de første ropene. Det forsterket seg etter fire historisk svake minutter i Drammen søndag, men stilnet etter at Vålerenga kanskje leverte årsbeste etter pause. Men uten å vinne.
Norges to største trenerlegender, Nils Arne Eggen og Egil Drillo Olsen, fikk begge sparken i sine karrierer. Slik er denne bransjen. Ingen er skjermet. Dag-Eilev Fagermo kan skilte med at han aldri er blitt avskjediget. Så har han heller ikke vært i de største klubbene. Men i Vålerenga merker han presset uten at han lar det gå særlig inn på seg. Det ligger ikke i kortene at styreleder Tuva Ørbeck Sørheim gir ham avskjed på grått papir i morgen.
Det er mye å kritisere i Vålerenga, men alle analytikere må også evne å se bak resultatene. Søndagens prestasjon lå i evnen å slå tilbake etter å gå til pause med 0–3 etter en omgang man har styrt. Kollapsen før pause tilhører de fenomener som skjer i fotball. Vi så det da mange trodde Manchester City skulle miste Premier League-tittelen søndag, vi har sett det av verdens beste lag i mesterligaen. Plutselig er forsvarsspillet på breddefotball-nivå. Slik det var med Vålerenga i de avgjørende minuttene søndag.
[ Slik var VIF-kollapsen i Drammen ]
Da kan man gå på en mental smell og miste troen på egne ferdigheter. I stedet slo laget tilbake, gikk i strupen på Godset, scoret to ganger og var millimeter fra å utligne. Så hører det også med til historien at Strømsgodset kunne scoret to-tre ganger til da de kom alene med keeper Kjetil Haug på sine kontringer.
Vålerenga er på 10. plass, men er bare tre poeng unna 4.-plassen. De to neste motstanderne heter Lillestrøm og Rosenborg. Det blir kamper med sin egen dynamikk. Fordi duellene på Åråsen alltid er hevet over hverdagens trivialiteter og det blir spesielt når Kjetil Rekdal for første gang skal møte Vålerenga som Rosenborg-trener, hans første opptreden på Intility etter at han forlot VIF etter at samarbeidet med Ronny Deila ikke fungerte.
Før denne sesongen trodde vi ikke at Dag-Eilev Fagermos posisjon skulle være samtaleemne i mai. Blant en del VIF-supportere er det blitt det nå. Kravet er konstant: Vålerenga skal kjempe i toppen. Kravet er der selv om de historiske fakta viser at VIF som nasjonalt topplag tilhører unntakene. Gull i 2005, sølv i 2010, bronse i 2020. Men alle er enige i at de har potensial til å være det.
Den enkleste vei til problemløsning i fotball er å vinne neste fotballkamp. På sine mange studieturer har Dag-Eilev Fagermo blant annet besøkt tidligere Leeds-manager Marcelo Bielsa, argentineren som fikk Leeds United tilbake i Premier League. I vinter fikk han sparken. Jeg spurte Leeds-supporter Fagermo om han var enig i beslutningen. Det var han. Det måtte en endring til. Tapsrekka ble for lang. Søndag berget Leeds plassen med minste margin. Nå gleder alle Leeds-supportere seg som barn til neste sesong.
Hvis Vålerenga om en uke står med seks poeng etter kampene mot Lillestrøm og Rosenborg, er smilene tilbake. Uansett må sportssjef Joacim Jonsson på jobb, slik han selv ville formulert seg som tidligere ekspert i Eurosport. Et nytt overgangsvindu skal planlegges. Det er Jonssons viktigste jobb slik han definerer seg som servitør for hovedtreneren. Ingen kan ta Jonsson på manglende oversikt. Vålerenga må forsterkes, uavhengig av resultatene i forrige uke, i neste uke. VIF venter på effekten av kruttønnene Fagermo/Jonsson. De har så vidt begynt. De har begynt i motgang. Hvis motgang gjør en sterkere, er det mye morsomt i vente. Klarer supporterne å tro på det?