Nyheter

Flyktninger hevder de ble lurt til å jobbe svart på mottaket

Flyktningene på Hvalsmoen transittmottak trodde de skulle utforme menyen mot betaling. I stedet ble de stående med oppvask og matlaging.

Ukrainske Ani har vært på Hvalsmoen transittmottak i én uke. Det har vært en rekke problemer, blant annet manglende varmtvann til oppvask, muggsopp og for få ansatte til å betjene mottaket. Et par dager etter at 200 flyktninger ankom mottaket, hevder flere av dem å bli tilbudt å jobbe på kjøkkenet mot lønn når de får arbeidstillatelse.

Dagsavisen Fremtiden har sett meldinger mellom flyktningene som bekrefter dette, samt en melding som lyder «Kjøkkensjefen ber jenter om å komme til kantina så fort som mulig for å lage mat».

Ani forteller at hun gikk sammen med ei venninne da en av de ansatte ved mottaket oppsøkte dem.

– Han visste at jeg snakker litt engelsk, og spurte om vi hadde lyst til å hjelpe til på kjøkkenet, forteller Ani til Dagsavisen Fremtiden via tolk.

– Han sa vi skulle få betalt, men vi måtte snakke med kjøkkensjefen om hva arbeidsoppgavene skulle være.

Visste ikke det var ulovlig

Ani forteller at hun ble tatt på senga av forespørselen, så hun og venninnen sa ja til å få vite mer. Kjøkkensjefen fortalte ifølge Ani at oppgavene skulle være å fungere som tolk for de andre flyktningene for å utforme menyen, slik flyktningene fikk det de ønsket å spise.

Men da jentene spurte om hvor mye de skulle få betalt, sier Ani at de ikke fikk svar, men heller spørsmål om å finne enda to flyktninger som kunne jobbe på kjøkkenet.

– Vi visste ikke om det var lov å arbeide i Norge mens vi er på mottaket, men mange av de som ble spurt mente dette var en måte å vise takknemlighet for at vi får bo her.

– Her er oppvasken venninnen min tok på kjøkkenet. Jeg hjelp til med dampmaskinen, sier Ani som eksempel på oppgaver flyktningene blir satt til på Hvalsmoen flyktningmottak.

Fikk beskjed om å være takknemlige

Ani sier at flyktningene allerede første dag fikk beskjed om å være takknemlige. En russisk ansatt skal blant annet ha sagt til dem at de måtte takke eieren for å få komme her. Ani sier den ansatte oppfordret dem til å gjøre det de ble bedt om, for å vise takknemlighet.

Totalt stilte åtte flyktninger til kjøkkentjeneste fordi kjøkkensjefen sa de ikke rakk å lage mat til alle.

– Kjøkkensjefen sa at alle måtte skrive navnet sitt på ei liste, så skulle han ta med lista til politiet. Når arbeidstillatelsen var i behold kunne vi få utbetalt noe. Vi spurte igjen om hvor mye dette var, men han svarte ikke.

Da flyktningene kom på kjøkkenet, sier Ani at de ble informert om at de trengte hjelp til å lage mat og ta oppvasken.

– Det var mange spørsmål og mye tvil, men han var veldig overbevisende om at alt kom til å ordne seg med papirer og kontrakt.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

Bedt om å vaske opp

Ani og venninnen sier at hun tirsdag 5. april ble vist til oppvaskrommet av en kvinnelig ansatt, som lærte dem å bruke dampmaskin og manuell oppvask av de største karene. Ani sa nei, men venninnen begynte med oppvasken.

– Det var veldig uordna forhold og møkkete der, så jeg sa nei til å vaske opp. Men venninnen min mente dette var en måte å vise vår takknemlighet til mottaket for å ha tatt oss imot. Så derfor hjalp jeg henne med å ta inn og ut av dampmaskinen.

Ani forteller at de jobbet med oppvasken i to timer før de ble enige om å stoppe, fordi venninnen hadde vondt i ryggen.

– Vi ble jo spurt om å hjelpe til med å tolke og lage meny, ikke ta oppvasken. Vi trodde vi hadde blitt lurt, og ikke kom til å få betalt.

Juice eller melk som «bonus»

Til frokost dagen etter sier Ani at de fikk velge mellom en kartong med melk eller juice, som bonus for at de vasket opp dagen før. Flyktningene ved Hvalsmoen fortalte til Dagsavisen Fremtiden at mat med vitaminer og kalsium var en mangelvare på mottaket.

Etter at jentene ikke dukket opp til avtale, sier Ani at andre flyktninger hjalp til – menn skrellet poteter mens kvinner vasket opp.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

Leder av kantina: Ingen løfte om lønn

UDI opplyser på sine nettsider at asylsøkere kun kan arbeide dersom de har fått en arbeidstillatelse. Etaten understreker at dette også gjelder oppgaver og arbeid på mottaket, som tolk og å jobbe i kantina.

Det er Heros underleverandør Yams mat som driver kantina på Hvalsmoen, opplyser Hero, som er landet største driver av asylmottak.

Ronny Molid, som driver selskapet, bekrefter at flyktninger har hjulpet til på kjøkkenet noen dager, men mener dette er frivillige og hevder at han ikke har kjennskap til tilbud om lønn.

– Dette er virkelig bare trist å høre. Ingen har nevnt dette med lønn til meg, men kanskje det stammer fra en språklig misforståelse. Hver dag kommer det frivillige som ønsker å bidra på oppvask eller på kjøkkenet, og vi kjøper inn sjokolade eller noe godt som takk for hjelpen. Vi har blant annet samarbeidet med en av flyktningene som er utdannet kokk, som har lært oss opp i ukrainske retter og laget en meny som ukrainerne skal like.

Han sier også at det er miljøarbeidere ved mottaket som henter inn flyktninger for å få oppvasken til å gå rundt, men understreker at dette er Heros ansvar, ikke Yams mat. Hero bekrefter at beboere har bidratt til oppvasken, men pressekontakt Arnfinn Nordbø kjenner kun til frivillige som har spurt om de kunne bidra med noe, og en miljøarbeider som hadde foreslått oppvasken.

Da Molid får opplyst av Dagsavisen at det er ulovlig for noen uten arbeidstillatelse å jobbe i kantinen på mottaket, sier at de skal stanse dette umiddelbart.

– Klarer dere å avvikle måltidene uten hjelp fra flyktningene?

– Ja, vi er åtte ansatte på kjøkkenet.

Flyktningemottak for ukrainske flyktninger utenfor Hønefoss.

Ulovlig

Det er Skatteetatens ansvar å sørge for at det ikke utføres arbeidslivskriminalitet i Norge. På spørsmål om Skatteetaten fører tilsyn på asylmottak i Norge, sier skattekrimsjef Erik Nilsen at Skatteetaten ikke kommenterer kontrollvirksomheten sin, og er underlagt taushetsplikt.

– Det er viktig å være klar over at dersom man med forsett eller grov uaktsomhet medvirker til skatte- og avgiftsunndragelser, kan man straffes med bøter og eventuelt fengsel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen