Det hviler tunge skyer over Hurdalssjøen. Men det er ikke surt høstvær og regn som legger en demper på regjeringsforhandlingene mellom Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. Bekymringen er nok snarere de økonomiske realitetene som nå møter en Ap/Sp-regjering. Pilene for AS Norge peker riktignok oppover, men problemet for Støre og Vedum er at politikernes økonomiske handlingsrom blir trangere i årene framover. Samtidig er det mange kostbare valgløfter som må innfris for ikke å skuffe velgerne ved neste korsvei.
La oss ta lyspunktene først. Vi er i ferd med å legge koronakrisen bak oss. Arbeidsledigheten er på vei ned. Ved Nav-kontorene er det registrert 130.000 arbeidsledige og arbeidssøkende. «Bare» 67.600 nordmenn er helt ledige. Arbeidsledigheten er dermed nesten nede på nivået for september 2019. Jeg tør minne om at det var over 400.000 arbeidsledige da korona-pandemien rammet som hardest våren 2020. Det bekymringsfulle nå er at de langtidsledige dominerer. Disse skjebnene må ikke bare bli tall i statistikken. De må hjelpes aktivt inn i arbeid.
[ Jeg håper Facebook blir den nye røyken: «Tenk at vi ikke skjønte hvor farlig det var». ]
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at det var den norske samfunnsmodellen som reddet oss gjennom pandemien. Stikkord her er en ansvarlig finanspolitikk, et velorganisert arbeidsliv og en sterk velferdsstat. Politikerne brukte ekstra mange oljemilliarder for å møte pandemien offensivt. Partene i arbeidslivet presset fram en forbedret permitteringsordning og mer i dagpenger til arbeidsledige og permitterte.
Bjørnstad etterlyser et krafttak mot sosial dumping og advarer mot å gjøre Norge for avhengig av billig utenlandsk arbeidskraft. Han mener at 15 år med sosial dumping har vært kostbart. Mange bedrifter har gjort seg avhengig av å tilby svakere lønns- og arbeidsvilkår enn ellers i det norske samfunnet. Bjørnstad mener at norskfødt ungdom dermed er blitt presset ut av arbeidslivet.
[ Gledelig at Elkjøp snur. Eventuell bonus må også gis til fagorganiserte. ]
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO forteller om et kraftig økonomisk oppsving. Det er en overvekt av optimister i alle næringer. Nå er det overraskende stor mangel på arbeidskraft. 44 prosent av medlemsbedriftene i NHO melder at dette en stor utfordring. Vi må 13 år tilbake i tid for å finne større mangel på arbeidskraft. Dørum mener at det vil «hjelpe noe» når grensene nå åpnes.
Bjørnstad og Dørum har gode poenger. Mangelen på arbeidskraft kan bidra til å dempe oppsvinget i norsk økonomi. Svaret er å investere mer i økt kompetanse i den norske arbeidsstokken. Etter- og videreutdanning må innrettes slik at livslang læring blir en realitet. Her må både arbeidsgiverne og politikerne kjenne sin besøkelsestid. Nav-folkene må også bli flinkere til å få ledige hender til å møte ledige jobber.
Tirsdag legger finansminister Jan Tore Sanner (H) fram den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Her vil det bli strammet inn på bruken av oljepenger. Sanner har allerede varslet at målet er å bruke mindre enn 3 prosent av oljefondets verdi. I inneværende år skal det brukes over 400 oljemilliarder, noe som tilsvarer 3,7 prosent.
Politikerne har klokelig brukt ekstra mange oljemilliarder i 2020 og 2021 på ulike tiltak for å møte koronakrisen. Samlet dreier det seg om et «merforbruk» på svimlende 270 milliarder i disse to årene. Vi har spist av oljeformuen. Det årlige handlingsrommet for Støre & co er dermed blitt sju milliarder mindre.
[ Lars Vilks' bortgang kan ha utløst koordinerte trollangrep. ]
Og enda mørkere blir bildet når vi tar fram perspektivmeldingen, som Stortinget behandlet i mai. Flertallet på Stortinget forventet da en lavere vekst i oljefondet enn tidligere år. Det vil redusere statens økonomiske handlingsrom. I perioden 2001 til 2019 ble det i snitt tatt ut 12 milliarder kroner ekstra hvert år fra oljefondet. I perspektivmeldingen ble det anslått at det i årene fram mot 2030 bare blir rom for å ta ut mellom tre og seks flere oljemilliarder hvert år.
Det hører imidlertid med til historien at Frp, SV og MDG har større tro på kapitalistene i finansmarkedene enn de øvrige partiene på Stortinget. De tre partiene tror nemlig at oljefondet vil vokse mer enn det de faglige anslagene til økonomene i Finansdepartementet tilsier. De dystre signalene fra sentralbanksjef Øystein Olsen ble også glatt oversett. «Vi kan ikke legge til grunn at gevinsten vil være like høy framover», sa Olsen formanende da han holdt sin årstale 18. februar.
[ USAs tilbaketrekking gir nye muligheter i Midtøsten. ]
I perspektivmeldingen ble politikerne tvunget til å heve blikket fram mot 2060. Beskjeden her er at det blir flere eldre i den norske befolkningen. Dermed blir det færre arbeidstakere bak hver pensjonist. Samtidig avtar oljeinntektene.
Dette er det økonomiske bakteppet for Støre og Vedum i forhandlingene på hotellet ved Hurdalssjøen. Merutgiftene til helse, omsorg og pensjoner kommer de ikke unna. Nye satsinger må finansieres med å kutte på andre områder, øke skattene eller bake kaka større. Her bør det bli en kombinasjon hvor det legges størst vekt på det siste. Det gjelder å se mulighetene, ikke problemene.
