Kommentar

En kjent kunstners død er trollenes brød

Lars Vilks’ bortgang kan ha utløst koordinerte trollangrep. Det er skremmende at de kanskje kan ha fungert.

Forensic technicians work at the scene after a traffic accident between a car and a lorry,which killed three people including the Swedish artist Lars Vilks, outside the town of Markaryd in Sweden, October 4, 2021. TT News Agency/Johan Nilsson/via REUTERS  ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. SWEDEN OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN SWEDEN.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kathleen Buer

Kathleen Buer

Redaktør, digital desk / Digitalsjef i Dagsavisen

Da det ble kjent at kunstneren Lars Vilks (75) og to livvakter fra politiet døde i en kollisjon søndag, la Dagsavisen og mange andre medier ut nyheten på Facebook.

Som oftest trykker folk «hjerte» eller «omtanke» på innlegg om noens bortgang, men ikke denne gangen. I løpet av kort tid hadde titalls kontoer reagert med «haha» for å vise at de lo av at Vilks var død. At de mente at han fortjente det.

Det gikk ikke upåaktet hen:

«Hvem fan har lagt til et latterfjes!? 3 personer er omkommet i en tragisk ulykke og noen synes det morsomt!» «Hvorfor ler folk av dødsfall? Kvalmt.» «Det er jo kunstneren som tegnet Mohamed tegningen og ble hatet av muslimer verden over i ettertid. Derfor ler mange når de ser at han død/drept ..»

Dagsavisens kommentarfelt var ikke det eneste som tok fyr, det gjorde sosiale medier over hele verden. Det kokte på Twitter og på Facebook. Hatet var egnet til å skremme selv de varmeste tilhengerne av ytringsfriheten.

Hatet i kjølvannet av hans død vekket naturlig nok skrekk og vemmelse. Det kan ha vært akkurat det trollene ønsket.

«Mission accomplished». En kjapp stikkprøve viser at alle som lo hadde utenlandsk navn og flere hadde arabisk som morsmål. Ut ifra Facebook-profilene bodde ingen av dem i Norge. En nærmere titt viste at mange også trolig hadde rappa profilbildet og andre bilder fra tilfeldige steder på internett. Flere hadde få venner og la bare ut politiske oppdateringer. Alt dette er rimelig sikre tegn på falske kontoer.

Hvem er det som ofte har falske kontoer? Russiske trollfabrikker som ønsker å spre hat og splittelse. Lars Vilks’ død kan ha vært en perfekt anledning for slike angrep. En kjapp titt på andre medier og offentlige personers kommentarfelt, viser at flere av samme type kontoer lo. Tendensen med utenlandske kontoer som ikke hadde noen tilknytning til norske medier, var den samme. Det er grunn til å tro at grupper, bots eller fabrikker søkte «Lars Vilks» og la igjen latter-emojies. Hvordan skulle de ellers ha funnet fram til norske medier? Og hva kan vi tenke oss var formålet? Å spre hat og splittelse.

I fjor avslørte NRKbeta at minst åtte norske medier publiserte saker med Twitter-meldinger fra den russiske trollfabrikken Internett Research Agency. Det er den samme trollfabrikken som brukte sosiale medier til å splitte den amerikanske befolkningen før presidentvalget i 2016. I fjor omtalte avisa New York Times den russiske trollfabrikkens nye metoder for å unngå å bli avslørt: Å legge ut innlegg med masse skrivefeil, copypaste deler av teksten og noen ganger bare legge ut skjermdumper.

Kanskje det å bare reagere på et innlegg med latter-emoji er enda en ny metode? Avisa viste også til konkrete eksempler på falske «muslimske» kontoer som Internett Research Agency sto bak. I midten av september meldte Aftenposten om at en hemmelig rapport lekket fra Facebook viser at trollfabrikker når 360 millioner mennesker hver uke. Det sier litt om omfanget av denne typen påvirkning.

Det er ingen tvil om at Lars Vilks var forhatt i store deler av den muslimske verden etter Muhammed-karikaturene. Det er heller ingen grunn til å tvile på at mye av hatet mot Vilks etter hans død stammet fra ekte mennesker. Det er skremmende. Og det er en reell trussel mot ytringsfriheten. Likevel er det et tankekors at noe av hatet kan ha blitt provosert fram av grupper som nettopp ønsker å spre splittelse. Som ønsker at myndighetspersoner skal reagere mot hatet. For å være helt sikker, må man selvfølgelig gjøre grundigere undersøkelser, men jeg mener det er til ettertanke at det kan ha skjedd.

Lars Vilks var for mange et symbol på ytringsfriheten. Hatet i kjølvannet av hans død vekket naturlig nok skrekk og vemmelse. Det kan ha vært akkurat det trollene ønsket.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen.

(NB: Dagsavisen stengte kommentarfeltet om Vilks død etter kort tid)