«Er det bare meg?!» spurte folk febrilsk mandag kveld.
Det ble nyhetssaker og mild panikk da Mark Zuckerbergs Facebook, Instagram og WhatsApp var nede. For det er ikke bare apper vi bruker når det passer oss. Vi er slaver av Facebook – ikke motsatt.
Har du ikke Facebook, får du kanskje ikke med deg bursdagen til kompisen din. I gruppechatten på Messenger har du egne univers for venner, kolleger og familie. Og hva skal du gjøre uten Instagram liksom – slutte å sammenligne livet ditt med alle andres?
[ Ingen vet hvem Facebook-algoritmene rammer neste gang ]
Jeg er ikke et teknisk geni, men jeg er 25. Det skal ikke mye til, før eldre kolleger eller familiemedlemmer stempler meg som ett. «Sånn der Instagram, ja! Så tøft». Og jo da, jeg kan sykt mye om dansende emojier og Instagram-storys.
Men det er skremmende hvordan generasjonen som skal kunne mest om internett, egentlig kan veldig lite.
Om datasikkerhet. Personvern. Informasjonskapsler. Vi har jo hørt noen greier om identitetstyveri, hacking og falske nyheter. Men vi klarer ikke alltid forstå at det angår oss. Vi blir herlig sløve når skurken ikke ser ut som en skurk, men er en blå logo på telefonen vår. Eller en smilende fyr med fryktelig normalt utseende i blå bomullsgenser.
Virker ufarlig. Er ikke det.
[ Varsler: Facebook velger profitt framfor trygghet ]
De siste ukene har tusenvis av Facebooks private dokumenter blitt lekket til pressen. Det er Facebook-varsleren Frances Haugen, tidligere IT-medarbeider i selskapet, som har tatt på seg skylden. Hun mener selskapet kun tenker profitt.
«Det første jeg la merke til hos Facebook, om og om igjen, var at det var interessekonflikter mellom hva som var best for publikum og hva som var best for Facebook. Og Facebook valgte gang på gang å gjøre kun det som var best for egne interesser, nemlig å tjene mer penger».
Jeg tror ikke det kommer som et sjokk på mange at Facebook er en bedrift som først og fremst vil tjene penger på oss. Det er jo derfor de er gigantiske. De bruker våre data, til å få oss til å bli på deres plattform lenger. Hva vi bruker tid på der inne, eller om det er bra for oss, er ikke like nøye. Å indirekte lede deg ut i polariserende artikler, får deg til å bruke mer tid der inne.
For kjærlighet og samhold gir ikke like mye trafikk som frykt og hat.
[ Jeg mistet jobben under korona. Nå betaler jeg gjeld til Nav, mens folk feirer at verden er åpnet ]
Det ekleste er at de kjenner deg. De vet at du de siste månedene har lagt deg etter klokka to på natten. At du nylig gikk gjennom et brudd. At du har fire barn. Og de er der for å bistå.
Spiseforstyrret? Her har du en artikkel om å brenne fett!
Innvandringskritisk? Se en artig film om hvordan muslimer ødelegger landet ditt!
Det hadde vært en ting, om Facebook hadde kjørt et åpent løp. Kanskje hatt slagordet «Facebook, tjener penger på din uvitenhet» eller «Din private informasjon, til vårt private bruk!». Det som er vanskelig å akseptere, er hvordan selskaper som dette later som de har brukerens beste i tankene.
Som da de skulle kjøre «likes som ikke synes»-funksjonen på Instagram (som de kjøpte opp i 2012), samtidig som de har tall på hvor forferdelig appen fortsatt er for unge jenter – uten å ha tatt noen form for grep.
Jo mer 13-åringen din føler seg usikker og mislykka, desto mer sjekker hun varslene sine.
[ Serien som er mest sett på Netflix er en snakkis verden over ]
Facebook er smarte nok til ha en «hvorfor ser jeg dette?»-funksjon på annonsene sine – en slags liksom-åpenhet. Men de aller færreste av oss har egentlig peiling på hvordan Facebook bruker informasjonen vår. Det sier sitt at Datatilsynet bestemte seg for å ikke opprette en Facebook-side, fordi de ikke finnes nok informasjon om nøyaktig hvordan selskapet samler data.
Hvis de med peiling ikke vil være der, hvorfor skal 9 av 10 nordmenn være der?
Federal Trade Commission, et amerikansk føderalt forvaltningsorgan med ansvar for forbrukervern og konkurranseregulering, puster i bomullstøya til Zuckerberg og gjengen. De legger nå press på både Facebook, Google, Amazon og Apple – sammen med justisdepartementet, europeiske myndigheter, kongressrepresentanter og amerikanske delstater, og nylig også Det hvite hus.
Puh! Tenk på det neste gang du skriver om hageblomstene dine på veggen.
[ Hanne Krogh: – Dette er din beste tid, sier vi. Det er ikke sant ]
Den gjengse nordmann er lykkelig uvitende om hvordan vi blir brukt. Hvor var det den digitale opplæringen vår stanset, egentlig?
Det er absurd at en treåring i dag kan åpne mammas iPad og gå inn og ut av Angry Birds, men ikke lærer hva vi legger fra oss på internett når hen begynner på skolen. Nettvett er ikke lenger bare «ikke del nakenbilder». Det er også informasjon om hva slags informasjon vi gir fra oss.
Vi er rett og slett blitt et altfor enkelt bytte. Spørsmålet er om vi mangler kunnskap, eller om vi lukker øya for den. Som i de fleste sammenhenger: Det er jo så mye deiligere.