Var ikke helseminister Bent Høie rørt, der han sto på podiet? Kjempet han ikke med tårene da han pakket sammen den symbolske tommestokken og ønsket oss alle «velkommen tilbake til hverdagen». Han beit det i seg, men han kunne ha sluppet det løs. For dette er en sånn dag. En historisk dag.
Vi er over på den andre siden nå. Bak oss ligger mange vonde måneder med tiltak og frihetsberøvelse, inngrep i vår hverdag ingen av oss hadde kunnet forestille oss. Vi skal glede oss over at vi kan danse og klemme igjen, over at skuldrene kan senkes, men aller mest skal vi være ydmyke for hvilken formidabel prestasjon som ligger bak at denne globale krisa langt på vei er løst på halvannet år.
Fredagene har vært hellige i dette landet helt siden dette hersens viruset kom til våre breddegrader i mars i fjor. Dette har vært dagen for de De store beskjeder, fra øvrighet til folkedjup. Åndeløst har vi ventet på signaler fra regjeringen. Den første dagen på hjemmekontor var fredag 13. mars. Det var jo et omen.
Skål for den utrolige kapasiteten menneskeheten besitter. Det er all mulig grunn til å feire og la seg blende av kunnskapen og viljen og evnen til samarbeid.
24. september ble den siste koronafredagen. I morgen klokka 16 er de nasjonale tiltakene historie. I dag avblåste regjeringen hele dritten og erklærte full gjenåpning. Det er bare å ta boblene fram fra kjøl. Finne fram 17. mai-flaggene, og notere 25. september som en ny merkedag i landets historie. Vår tids 8. mai. Gi hverandre en god klem. Og for dem som måtte ønske å etterleve helseminister Bente Høies egne ord: Finne seg en partner for natta.
[ Lan Marie Berg: Verden går framover når noen tør å gå foran. ]
Nå skjer det. Krav om én meters avstand, bordplassering på serveringssteder, halvfulle kinosaler og halvtomme fotballstadioner er kastet på historiens dynge. Det skal bli en sann glede å se disse inngrepene erklæres døde og maktesløse.
De helsefaglige rådene er gitt. «Vi vil nok anbefale regjeringen å gå til neste trinn, så blir det opp til dem når de vil gjøre det og om det vil gjøre det», sa FHI-avdelingsdirektør Line Vold onsdag. Bare noen dager tidligere var en annen FHI-topp ute og likestilte koronaviruset med vanlig influensa. «Vi er nå i en ny fase der vi må se på koronaviruset som en av flere luftveissykdommer med sesongvariasjon», sa assisterende direktør Geir Bukholm i FHI til VG.
Helseminister Bent Høie (H) har sendt brev til landets kommuner der han ba om forberedelser til neste skritt i gjenåpningen av Norge. Eller det som omtales som «en normal hverdag med økt beredskap». Statsråden hadde presisert at det kan gå fort når beskjeden først gis. Et lite døgn skal det ta fra pressekonferansen fredag til lørdag ettermiddag og den formelle slutten på koronapandemien i Norge. Nivå fire i gjenåpningsplanen forblir liggende i departementets skuff. Neste steg er full frihet for folk flest (bare husk å vaske henda og test deg hvis du er sjuk), men med krav til myndighetene om årvåkenhet.
[ Hvordan ender noen i maktens korridorer opp med en overbevisning om at det er sånn det skal være? ]
Regjeringen ville jo ikke overlate til statsminister Jonas Gahr Støre å erklære pandemien for over. Tida renner ut for Solbergs mannskap. Så med sjefen tilbake fra New York og FN var det lite å vente på. Hennes regjeringstid omtales i kritiske termer, men pandemihåndteringen står det respekt av. Solberg og Høie fortjente æren av å få komme med det glade budskapet. Særlig Høie har vært en klippe gjennom krisen, i mine øyne.
Helsedirektoratet med Bjørn Guldvog og Espen Nakstad i front stiller seg bak FHIs anbefaling. De har tynt oss med sine formaninger om økt vaksineringsgrad. Men vi rundet 4 millioner vaksinerte nordmenn i forrige uke. Drøyt 3,5 millioner har fått to doser. Regjeringen holdt igjen i begynnelsen av september. For sikkerhets skyld. Målet var da å ha vaksinert 9 av 10 nordmenn over 18 år før grønt lys skulle gis. Men Høie som understreket: HVIS det var nødvendig. Nå er det ikke lenger nødvendig.
[ Ny regjering: Liten uravstemning kan velte stort lass, ]
Fortsatt er bare 76 prosent av befolkningen over 18 vaksinert. Men alle i risikogruppene er beskyttet. Smittetallene er på full fart ned. R-tallet er godt under 1. Svært få har dødd av korona i Norge siden mai. Viruset beveger seg rundt, men vi blir ikke sykere enn at det er til å leve med. Og antallet innleggelser på sykehus er håndterbart. Frihetens vinder blåser friskt nå.
Faren er over etter at det har gått nesten nøyaktig halvannet år siden viruset lammet verden. Direktøren for Moderna-produsenten sa til sveitsiske medier i går at produksjonskapasiteten globalt vil være så stor at alle i verden vil være vaksinert om under ett år. Det er god grunn til å være oppgitt over broderligheten i vaksinefordelinga så langt og over markedskreftenes makt. Men:
At verden i fellesskap har maktet å stoppe viruset; utvikle, produsere og distribuere vaksiner nok til hele verdens befolkning i løpet av to og et halvt år, er faktisk lite annet enn et mirakel. BCG-vaksinen mot tuberkulose tok 15 år. Normalt sett tar det ti år å utvikle en ny vaksine. Hvis det blir gjort på fem, er det snakk om rekordtempo.
Ni måneder tok det fra Erna Solberg slukket lyset i mars i fjor til en eldre kar i Oslo fikk vaksinen i armen tredje juledag, som vår førstemann. Ja, det har vært tøffe tak. Arbeidsledighet, sjukdom og angst. Utålmodighet og frustrasjon. Men fortellingen om de 18 månedene som ligger bak oss, er et eventyr.
Så skål for den utrolige kapasiteten menneskeheten besitter. Det er all mulig grunn til å feire og la seg blende av kunnskapen og viljen og evnen til samarbeid. Det er håpefullt for neste store prøve, den grønne omstillinga.
Puh, bra jobba alle sammen.