Hvis velgerne får bestemme, vil klima og miljø bli en hovedsak i valgkampen. Det er i alle fall den enkeltsaken som flest velgere sa var den viktigste for deres stemmegivning ved lokalvalget i 2019. Det går fram av en ny bok om lokalvalget som ble lansert onsdag.
[ Kjære, Korona, jeg tenkte jeg skulle hedre deg før du er helt død med en nekrolog light. ]
«Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg?» er redigert at forskerne Jo Saglie, Signe Bock Segaard og Dag Arne Christensen. Valgforskerne peker på at lokalvalget for to år siden ble preget av høy valgdeltakelse, den høyeste på tre tiår, mobilisering og protest, med saker som bompenger, klima og kommunereform høyt på dagsordenen.
Det er forskjell på lokalvalg og stortingsvalg, men flere av funnene i boka er også relevante for årets valgkamp. Spesielt interessant er det at klima og miljø var den aller viktigste saken for velgerne. 15 prosent nevnte klima og miljø. Det er opp hele 9 prosentpoeng fra valget i 2015. 9 prosent sa at skole var viktigste. Bompenger som dominerte i mediene, ble nevnt av 8 prosent.
Bomringen fikk klimaet på dagsordenen.
Det ble altså ikke et bompengevalg som mange fryktet. Det ble et klimavalg. Bompengesaken appellerte til Frps velgere og nye velgergrupper i de større kommunene. Det hørtes rart ut da Lan Marie Berg sa at hun elsket bomringen. Men bomringen fikk klimaet på dagsorden. Det vant MDG på. Partiet gjorde et godt valg.
Forskerne skriver at klima og miljø aldri tidligere har vært et så viktig saksfelt som ved lokalvalget for to år siden. Unge kvinner er spesielt opptatt av klimaspørsmål. Blant kvinner mellom 18 og 30 år svarte hele 40 prosent at klima og miljø var den viktigste saken for dem. Det var også viktig for velgerne ved stortingsvalget i 2017. Da var innvandring viktigst, med klima på andre plass.
[ Det er ikke minnesmerkene som betyr noe i seg selv, men hvordan de brukes og hva de representerer. ]
Det at klima og miljø har vært en hovedsak for velgerne ved to valg på rad, er tegn på at det også blir en viktig sak for velgerne ved høstens stortingsvalg. Velgerne plasserte klima som fjerde viktigste sak i Aftenpostens undersøkelse i april. Det var interessant at klima kom så høyt opp på et tidspunkt da koronaen snudde opp ned på normal politikk. Koronapandemien speilet et samfunn med store sosiale forskjeller. Derfor er det logisk at velgerne i undersøkelsen mente at jobben med å fjerne sosiale forskjeller er viktigste sak ved valget.
Klimapolitikken må bli den andre hovedsaken. Klimaet har ikke blitt bedre siden forrige valg. Og det kommer til å bli verre. NTB siterte onsdag fra et utkast til FNs nye klimarapport. En stadig varmere planet vil få dystre følger for langt flere mennesker innen få tiår. Sult, tørke og sykdom kommer først og fremst til å ramme fattige land, men også de mer velstående land vil bli påvirket.
Det verste gjenstår, og det kommer til å påvirke livene til våre barn og barnebarn. Et barn som fødes i dag, er ventet å bli utsatt for flere klimarelaterte helsefarer før det fyller 30 år. Ekspertene advarer mot hvordan verdens mest sårbare mennesker vil bli påvirket av at flere ting skjer i rask rekkefølge, som at avlingene svikter, næringsverdien i viktige matvarer synker og inflasjonen øker.
I rapportutkastet antas det at 80 prosent av dem som risikerer sult, vil befinne seg i Afrika og Sørøst- Asia. Millioner av mennesker vil miste tilgangen til sikre vannforsyninger. Allerede nå er over halvparten av verdens befolkning rammet av usikker tilgang til vann. Klimaendringene vil utvilsomt gjøre det enda verre.
[ Det er en ny verdensorden på gang, der Kina er den nye eleven i klassen av supermakter. ]
Dette er bare en smakebit på hva FNs klimapanel mener verden kan vente seg, hvis ikke landene klarer å redusere utslippet av klimagasser dramatisk. Noe er i ferd med å skje, også hjemme. Men det går for sent og er altfor lite.
Partienes landsmøter har slått fast hvor viktig det er å stanse en kommende klimakatastrofe. Det er bred politisk enighet om målet, men det er stor uenighet om virkemidlene. MDG og SV utgjør det ene ytterpunktet. FrP og Sp det andre. Ap og Høyre befinner seg i midten. Uansett må partiene lytte til velgerne og gjøre klima til en hovedsak i valgkampen.
