For noen uker siden avholdt USAs nye president Joe Bidens et digitalt klimatoppmøte, der ledere fra mange land var samlet for å bidra med klimaløsninger. Norges største bidrag var en ny finansiell oppfinnelse som skal bidra til at både private selskaper og nasjonalstater kan gi penger til bevaring av regnskog. Ordningen har vært under arbeid i tolv år i det norske Klima- og miljødepartementet, både USA, Storbritannia og store selskaper som Amazon, Nestlé, Airbnb, Salesforce og Unilever er med. For 10 dollar per tonn CO2 skal vi betale for å la skog stå. I første omgang er en milliard samlet inn, nok til å kutte 100 millioner tonn utslipp, eller dobbelt så mye CO2 som Norge slipper ut. Flott, eller hva?
[ NRK til Ensjø er kanskje akkurat det vi som bor i området trenger. Og det vi ikke trenge ]
Dette er ikke noe helt nytt initiativ fra norsk side. Som mange vet, har vi i årevis drevet med bevaring av regnskog. Den norske regnskogsatsingen ble lansert i forbindelse med klimatoppmøtet på Bali i 2007, som et forsøk på å bygge bro over det stadig økende gapet mellom fattige og rike land i klimaforhandlingene. Siden den gang har Norge bidratt med milliarder til regnskogbevaring hvert år.
Skogbevaring er bra, både for klima og natur. Som Jens Stoltenberg så fiffig formulerte det tilbake i 2007: Alle kan lære seg å ikke hogge ned et tre. Vi i MDG støtter opp om dette helhjertet, og foreslår i vårt nye program å utvide regnskogssatsingen til et internasjonalt naturprosjekt, som i tillegg til regnskog skal bidra til bevaring av våtmarker, mangroveskoger og sjøgressenger.
Men det er noe som skurrer med at en oljetørst, styrtrik regjering i nord er så ivrige på at land i sør skal la sine naturressurser ligge i fred, selv om det kan bety at de må gi kortsiktig avkall på inntekter. Hvorfor er vi ikke villig til å gjøre det samme med våre egne ressurser?
For skal vi løse klimakrisa, er det ikke nok å redde regnskogen. Vi må slutte med olje, kull og gass. Vi vet at verden allerede har funnet mange ganger mer fossil energi enn kloden vår tåler. Allikevel fortsetter Norge et råkjør for å lete etter enda mer olje og gass. Hvordan kan vi forvente at andre land skal avstå fra å utnytte sine naturressurser på grunn av klimakrisa, når vi insisterer på å utnytte våre?
For oss nordmenn er det lett å glemme at vi selv forvalter naturområder av nesten like stor global betydning som regnskogene, som en av verdens store havnasjoner. Selv om regnskogen omtales som «verdens lunger», er det strengt tatt havene våre som er de viktigste karbonlagrene, og de områdene der mest oksygen blir produsert. De samme havene vår oljebransje gjør varmere, surere, mer forurenset og mer fylt med plast.
Norges oljepolitikk er ikke bare noe som vekker protester hos MDG. En av dem som har engasjert seg for å redusere oljeutvinningen internasjonalt, er nettopp Joe Biden. På klimatoppmøtet tok den amerikanske presidenten opp sitt initiativ om et moratorium mot oljeutvinning i Arktis. En idé Erna Solberg avviste før forslaget har kommet på bordet. Denne delen av klimadugnaden vil ikke Norge være med på. I stedet vil regjeringen og Stortinget ha kortsiktige inntekter og fossile arbeidsplasser. Vi er allerede i full gang med oljeleting i områdene der nordpol-isen er i ferd med å smelte bort.
Hykleriet er ganske skremmende. Norge vil gjerne forklare utviklingsland hvilke naturressurser og økosystemer de må bevare, både av hensyn til artsmangfoldet og det globale klimaet, men vi har ingen intensjon om å følge de samme reglene selv. Hvis vi synes det er så lett for mennesker i fattigere land å la sine trær stå, hvorfor synes vi det er så vanskelig for oss, et rikt land, å la olje ligge?
Det er kjempebra at Norge kan bidra til at 100 millioner tonn CO2 i første omgang kan «spares» gjennom vår nye regnskog-dugnad, Men dette tallet er litt mindre imponerende når vi sammenligner det med de anslagsvis 500 millionene tonn CO2 som slippes ut hvert år når norskprodusert olje og gass blir forbrent i utlandet.
Skal vi løse klima- og naturkrisen, er det opplagt at regnskogsatsingen må fortsette, og MDG heier på den. Men vi må samtidig stanse hykleriet til Erna Solberg og den norske regjeringen når det kommer til forvaltningen av våre egne naturområder og naturressurser.
[ Var det nødvendig av utvalget å komme med en klar anbefaling av ja eller nei til boikott? ]
For det er noe dypt paradoksalt over at en av verdens største eksportører av fossil energi skal redde klimaet ved å donere litt av olje-overskuddet vårt på å redde regnskog. En slik byttehandel kommer aldri til å gå i pluss for klimaet.
Norges viktigste bidrag til å løse klimakrisen ligger ikke på andre siden av Atlanterhavet, i Sørøst-Asia eller sør for Sahara. Den finnes rett utenfor vår egen kyst. Vi kan verne våre mest sårbare havområder, beskytte noen av verdens siste store ville fiskestammer, og ikke minst: forhindre milliarder av tonn fossilt CO2 fra å slippe ut i atmosfæren.
For å si det på stoltenbergsk: Alle kan lære seg å la olje ligge.