Kommentar

En mye bedre rusreform

Arbeiderpartiet sa nei til en dårlig rusreform, og har startet arbeidet med å lage en som er mye bedre.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen

Da Jonas Gahr Støre gikk ut med sitt tydelige nei til full avkriminalisering av narkotika på Aps landsmøte fredag formiddag, haglet kritikken. På Twitter fikk han stygg kjeft, og ble anklaget for å svikte og tråkke på samfunnets svakeste. Tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande skrev at han «valgte Sylvi», fordi Frp også har varslet et nei til regjeringens rusreform - som det er fristende å kalle en «såkalt rusreform».

Fredag kveld fikk vi bekreftet det vi egentlig visste: Aps landsmøte er ikke Twitter. Og rusaktivistene i Venstre har ikke flertall på Aps landsmøte. Selv om et betydelig mindretall på 101 stemte for dissensen som støttet full avkriminalisering, stemte hele 188 delegater for redaksjonskomiteens innstilling om en sosialdemokratisk rusreform. Det er et tydelig resultat.

Mange er sinte, både på og innad i Arbeiderpartiet nå. Men kritikken mot Støres og flertallets standpunkt er urettferdig. Reformen regjeringen hadde lagt på bordet, handlet bare om en endring av Legemiddelloven, der besittelse av nærmere angitte brukerdoser ikke skal straffes. Der stopper det. Reformen inneholder ingen styrking av behandlingstilbudet for rusavhengige, ingen opprustning av hjelpeapparatet for ungdom på vei inn i rus, ingen løfter om mer penger til kommunene som skal ha hovedansvaret for å levere disse tilbudene.

Man kan like det eller ikke, men så lenge situasjonen er som den er, med et ofte helt fraværende hjelpetilbud for ungdom, er påtaleunnlatelse og ruskontrakt viktige og ofte effektivt hjelpetilbud. Ingen ønsker å straffe ungdom og kaste dem i fengsel. Det er ikke det dette handler om. Men det er mange eksempler på at godt, forebyggende politiarbeid har fått ungdom ut av et destruktivt russpor. Arbeiderpartiet ønsker å evaluere denne ordningen.

Ap-landsmøtet har nå blant annet vedtatt at reaksjonen overfor ungdom ved første gangs forseelse skal være påtaleunnlatelse og tverrfaglig oppfølging gjennom forpliktende helse- og sosialfaglige oppfølgingsløp i samarbeid mellom politiet og helsetjenestene i kommunene. Regjeringens forslag var et kort møte med en person i kommunen. Ap ønsker at det skal være begrensninger i hvor lenge en slik forseelse blir værende på rullebladet, og at de som oppsøker helsehjelp eller hjelp ved ulykker ikke straffes for oppbevaring av brukerdoser.

Debatten om rusreformen har vært polarisert og brutal. Til tross for det har den også vært fruktbar. Overtramp fra politiet er blitt avdekket. Behovet for tydeligere retningslinjer og lik behandling fra distrikt til distrikt må nå være synlig for alle. Og de ytterst få som muligens har vært i tvil, ser ut til å være enige i det mange av oss har gjentatt i to tiår: Rusavhengige mennesker er ikke forbrytere. De er syke. De trenger helsehjelp. Ikke straff.

Det er ikke et svik, og det er ikke å stå på feil side av historien. Det er å ta ansvar.

—  

For dem foreslår Arbeiderpartiets landsmøte avkriminalisering. Men i motsetning til regjeringen, stopper de ikke der. Ap ønsker i tillegg en forebyggings- og behandlingsreform der både kommunene og spesialisthelsetjenesten styrkes. Partiet vil også ha et integrert ettervern som sikrer at behandlingsinstitusjoner følger opp rusavhengige etter at de er ferdige med døgnbehandling, og at rusavhengige sikres et helhetlig helsetilbud hvor både somatisk og psykiske lidelser blir utredet og ivaretatt i behandling - og at pårørende får faglig oppfølging i det ofte blytunge arbeidet med å støtte sine nærmeste i behandling og hverdag. Dette er viktige forslag. I dag er det skrikende mangler i behandlingstilbudet.

Tilhengerne av reformen har hevdet at vi som ønsker å skille mellom ungdom på vei inn i rus og erfarne, rusavhengige brukere, ikke skjønner at loven er lik for alle. Men også regjeringens rusreform skiller på disse to gruppene når det gjelder hvor mye narkotika de straffritt kan ha på seg. Det blir et krevende juridisk arbeid, men det er bra at mulighetene for å lage et slikt skille utredes grundig av kompetente fagfolk. Det må nødvendigvis ta lenger tid enn den ekspressbehandlingen regjeringen hadde lagt opp til for sin begrensede lovendring.

Debatten før og under Aps landsmøte har vist at en seriøs og god rusreform blir til ved seriøst og godt arbeid. For all del: Utredningen som var grunnlaget for regjeringens forslag, var solid. Men en rusreform er nødt til å inneholde mye mer enn det regjeringen til slutt kom til Stortinget med.

Det arbeidet har Arbeiderpartiets landsmøte nå satt i gang. Det er ikke et svik, og det er ikke å stå på feil side av historien. Det er å ta ansvar.