Kommentar

Hun gikk sitt beste langrenn noensinne. Men ett prosjekt gjenstår

“Kraft. Tid”. Det var stikkordene som var lagret i Therese Johaug hode. Prosjektet hennes har nå ett mål igjen: Individuelt OL-gull om ett år.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.


Milløpet i sommervarmen i Oberstdorf tirsdag var Therese Johaugs viktigste løp i år. Det var her hun skulle ta ut alt på sin yndlingsdistanse og yndlingsgren: Intervallstart i fristil. Løpet ble en oppvisning i teknikk og taktikk. Hun brukte i snitt 2,30 minutt på kilometeren. Det er bare å prøve. Noen av motbakkene er like bratte som i et alpinanlegg.

Planen var nøye lagt med bror Karstein og hennes personlige trener Pål Gunnar Mikkelsplass. De var nesten målløse. Å vinne med 54 sekunders margin over Frida Karlsson, som gledet seg over sølvet, forteller mye. Den største seiersmarginen siden 1962. For to år siden var det 12 sekunder som skilte de to i VM i Seefeld i Frida Karlssons internasjonale gjennombrudd.

Nå er hun likt med Jelena Välbe og Bjørn Dæhlie i antall VM-medaljer, hun er forbi innen denne uka er over. Dama er antagelig i sitt livs form. Men hun mangler en detalj på hennes omfattende cv: Individuelt OL-gull. Det skyldes norsk smørebom i Sotsji i 2014 og startnekt i Pyeongchang i 2018. Om ett år er OL i Beijing ferdig og per i dag ser det ut som det bare et pandemien som kan hindre henne det store målet der.

Nederlaget for Jessica Diggins i Falun på samme distanse var en nyttig vekker for Johaug. Sammen med teamet og Olympiatoppen la hun en plan og fikk ny energi inn i treningen. Hun var ikke uslåelig! Denne dagen var hun det…

Neste oppgave er torsdagens stafett. Der er Norge ikke favoritt. For bak henne sliter lagvenninnene. Ragnhild Haga gikk seg inn på stafettlaget. Heidi Weng og Helene Marie Fossesholm sprakk tirsdag, men torsdag er distansen bare halvparten så lang. Også har de Johaug på laget.