Kommentar

Å gjøre Amerika greit igjen?

Donald Trump er mest en universell og eviggyldig historie om maktens uimotståelige sødme.

«Count me out. Enough is enough».

Lindsey Graham, republikansk senator.

Rottene rømmer nå den synkende Trump-skuta. En etter en har Trumps medarbeidere og ministere utbasunert sin skuffelse over sjefens retorikk de siste dagene. En håndfull dager før Trump går av, etter 1450 dagers tjeneste, var det nok. Grensa for hva de kunne akseptere gikk altså ved statskupp. Alt det andre har de svelget, forsvart og tilrettelagt for.

Rasismen, ytre høyre-flørten, medieforakten, nepotismen, kvinnesynet, kleptokratiet, retorikken, løgnene, splittelsen.

De samme menneskene ville gladelig vært med på fire nye år hvis Donald Trump bare hadde vunnet valget i november. De hadde svelget og forsvart. Senator Lindsey Graham har vært blant Trumps aller viktigste støttespillere. Etter angrepet på kongressen onsdag var han blant dem som snudde og ikke lenger ønsket å utfordre Bidens valgseier. Nok er nok, sa han. Graham legemliggjør den ryggradsløse politikeren og det republikanske partiet.

I 2016 advarte Graham kraftfullt mot Trump. I en melding et halvt år før presidentvalget skrev han: «Hvis vi nominerer Trump, vil vi bli knust. Og vi vil fortjene det». «Vi» er her det republikanske partiet. Graham var også blant dem som prinsipielt var mest imot at Obama fikk nominere ny dommer til Høyesterett på tampen av sin presidentperiode.

Les også: Biden kaller dem som stormet kongressbygget terrorister

Argumentet var at det burde være opp til den kommende lederen å gjøre. Når rollene i høst var snudd, mente Graham at Trump måtte utnevne ny dommer til Høyesterett. Prinsippene gjaldt ikke lenger. Graham gikk fra å advare mot Trump til å bli hans viktigste allierte i senatet gjennom fire vanvittige år. Han og mange med ham har sett hva Trump har gjort. Men har klynget seg fast til sine posisjoner.

Den britiske 1800-tallspolitikeren Lord John Dalberg-Acton huskes fortsatt for sin læresetning om makt: «Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Store menn er nesten alltid dårlige menn». Makt blender og utydeliggjør grenseoppgangene mellom rett og galt. Vi har vært vant med å se det i andre deler av verden. Despotene som griper makt ved kupp, men stadig vanligere, de demokratisk valgte lederne som ikke vil gi seg på topp. Ikke gi fra seg absolutt makt. Som Putin og Erdogan. Og nå Trump.

Det samme instinktet. I verdens eldste og viktigste demokrati, har han på autoritært vis forsøkt å beholde makta. Og enda mer oppsiktsvekkende, han fikk med seg deler av partiet på det. Selv etter angrepet på kongressen onsdag, stemte sju republikanske senatorer stadig for å underkjenne valget av Joe Biden. 138 av 197 av de republikanske medlemmene av Representantenes hus gjorde det samme.

Les også: Folkevalgte i USA vil ha gransking av politiets håndtering

Enda de visste at det var nytteløst, valgte alle disse republikanske politikerne å følge Trumps linje om at valget var jukset med. Hvorfor? Det var et signal om lojalitet til de 74 millioner amerikanerne som for bare to måneder siden stemte på og ønsket Trump i fire nye år.

Det er bare logikk. Alle politikerne i Representantenes hus er på valg om to år. Å støte Trumps velgere fra seg, kan koste dem jobben. De 74 millionene er oppdragsgiver. Og deres sinnelag er ikke nødvendigvis at stormingen av Kongressen, var så gal. En ny måling fra YouGov viser at nesten halvparten av republikanerne støtter det som skjedde i Washington. Etter nederlaget i november har åtte av ti republikanske velgere delt Trumps syn på at valget var fusket med. En undersøkelse høyt anerkjente Pew Research har gjort, viser at en raskt økende andel av republikanske velgere har beveget seg i en autoritær retning med ønske om mer absolutt makt til en president.

Les også: – Partiet kan gripe sjansen til å fjerne Trump

Hva skjer nå, er jo det store spørsmålet. En frustrert og radikalisert republikansk velgerbase må på en aller annen måte håndteres. Spenningsnivået må ned. Men i motsetning til andre presidenter, tyder ingenting på at Donald Trump har planer om å bli borte fra offentligheten. Ekspresidenter har som regel trukket seg tilbake, satt seg i et hjørne og luktet på blomstene, jobbet med sine memoarer og åpnet et bibliotek i sitt navn. Amerikansk politikk har fått være i fred for tidligere presidenter. Slik Jens Stoltenberg hardnakket nekter å kommentere norske forhold. Men med Trump vil denne fredsavtalen mellom nåtid og fortid opphøre.

Rottene forlater skipet i panikk nå, men Trump vil seile videre som kaptein. Han vil fortsette å være en kraft i USA og med langt større appell enn noen annen republikansk politiker. Han vil spre sitt splittende budskap på Twitter eller andre sosiale medier, hos mediepartneren Fox News eller kanskje på egen TV-kanal. Som en forretningsmann vil han utnytte alle muligheter han har. Millioner av følgere er en for stor markedsposisjon til å gi seg nå. Hans ego og verdenssyn vil ikke forsvinne 20. januar. Til det er makten for forlokkende. Trumpismen går ikke ut på dato. Kanskje stiller han til valg i 2024. Eller kanskje en annen fra hans dynasti. Det er ikke en mindre absurd tanke enn at han stilte i 2016.

Les ogsåSpørsmålet nå er om det er slutten på Trump vi så, eller om det er starten på en borgerkrig

Donald Trump har som Lindsey Graham fryktet, ødelagt det republikanske partiet. For hvilken skikkelse skal ta over plassen til Trump og formidle et annet budskap til høyresidens masser og lede dem tilbake mot forsoning i sentrum? Det blir som å fôre noen råkost etter fire år med rått kjøtt. Folk vil fortsette å være sinte i USA og Trump lot folk rase. Mot de andre, mot eliten. Det behovet vil ikke forsvinne. Livsvilkårene vil ikke endres. Ikke på lang tid.

Er den neste høyrelederen i USA en moderat, sympatisk type med tro på budsjettbalanse og anstendighet? USA – og verden – har svimlende år foran seg.

Mer fra Dagsavisen