Kan USA «gjenvinne» Asia?

Jeg er stamgjest på et nettsted hvor jeg kan følge befolkningsveksten i verden fra sekund til sekund. Tallene som ruller over skjermen, er til å bli svimmel av. I går konstaterte jeg at kloden vår nærmer seg 8 milliarder mennesker. Av disse bor 4,5 milliarder i Asia.

Vi hører til stadighet at Asia er i ferd med å bli verdens tyngdepunkt. Men hvem skal lede verdensdelen i det 21. århundre? USA, sier påtroppende president Joe Biden, som lover at Guds eget land skal gjeninnta sin plass «øverst ved bordet». Til å hjelpe seg har han utpekt den erfarne Antony Blinken til utenriksminister. 58-åringen får et godt skussmål av de fleste og var viseutenriksminister i to år under president Obama.

Antony Blinken får mange utfordringer i jobben som utenriksminister. Foto: Reuters/NTB

Biden og Blinken står overfor formidable utfordringer, for Trump etterlater seg et svekket USA i Asia. Bare tre dager etter at han ble innsatt som president, oppfylte han sitt valgløfte om å trekke USA fra en frihandelsavtale som ville ha omfattet tolv land i Asia og Stillehavet. Beslutningen kom etter at Obama-administrasjonen hadde brukt flere år på å meisle ut avtalen. «Hva gjør vi nå?» spurte Japans statsminister Shinzo Abe noe betuttet. «Do as you like», svarte Trump.

Kina var ikke en del av avtalen, hvilket burde ha passet Trump. Men siden han anså den som «skandaløst dårlig» for amerikansk næringsliv, rev han den i stykker. Beslutningen var naturligvis en gavepakke til de kinesiske lederne, som straks så sitt snitt til å fylle tomrommet etter USA. Beijings spill ble kronet med suksess for to uker siden. Da ble Kina og fjorten andre land enige om en alternativ frihandelsavtale uten amerikansk deltakelse. «Historisk», jublet partiorganet Folkets Dagblad.

Les også: Ett år med koronavirus: I Kina er livet nesten normalt igjen – slik er hverdagen der nå, og hvordan klarte de det?  (+)

Landene som takket ja, har 2,2 milliarder innbyggere. Aldri før har så mange mennesker tilhørt ett og samme frihandelsområde. Ifølge Den asiatiske utviklingsbanken står de for 30 prosent av verdenshandelen.

Flere observatører har merket seg at land som Japan og Australia lot seg friste av det kinesiske initiativet. Begge har uttrykt sterk misnøye med Kinas internasjonale atferd. Når de likevel blir med, skyldes det at de har gjort seg økonomisk avhengige av diktaturet. Japans utenrikshandel med Kina utgjør nesten 25 prosent av totalen, og japanske selskaper har investert tungt i kinesisk økonomi. Australia er storeksportør av mineraler og jordbruksprodukter til Kina.

Vi vet ikke hvor vellykket samarbeidet blir. Viktige varegrupper omfattes ikke av avtalen. En annen usikkerhetsfaktor er Kinas politiske hovmod, som til stadighet utløser irritasjon og angst i regionen. Da den australske statsministeren Scott Morrison i april foreslo en internasjonal granskning av Kinas rolle i forbindelse med utbruddet av covid-19, svarte Kina med økonomiske straffetiltak mot Australia. Så sent som i forrige uke hevet Kina tollen på australsk vin med to hundre prosent.

Her kommer USA inn i bildet. De fleste land i Asia føler at de trenger et stabilt amerikansk nærvær som en motvekt mot Kina. Først og fremst gjelder det USAs tradisjonelle venner som Sør-Korea, Japan, Taiwan og Filippinene, men også så forskjellige land som det kommuniststyrte Vietnam og det demokratiske India. Begge har felles grenser med Kina og kjenner trykket fra sin mektige nabo.

Les også: Her er toppene i Bidens team: – En fundamental motsats til trumpisme 

Det som kan holde dem tilbake fra å omfavne Biden, er at de – tross alt – befinner seg i Kinas geografiske nærhet. I tillegg er de såre klar over at Biden kan bli etterfulgt av «en ny Trump», i verste fall Trump selv. For første gang siden 1945 har USAs allierte en ubehagelig følelse av at landet ikke er til å stole på. Det setter dem i klemme.

For å gjenvinne noe av initiativet i Asia kan USA vende tilbake til den frihandelsavtalen som Trump hatet så inderlig, eventuelt en revidert utgave av den. I så fall venter krevende forhandlinger. Biden må likevel tenke seg nøye om. Både hans eget parti og folk flest er opptatt av å beskytte amerikanske arbeidsplasser og unngå enda høyere ledighet.

Harvard-professor Graham Allison, som har vakt internasjonal oppmerksomhet med en bok om den pågående rivaliseringen mellom Kina og USA, mener at Demokratene på mange måter er enda mer proteksjonistiske enn Republikanerne. «Biden må forberede seg på å praktisere det muliges kunst på et særdeles avansert nivå», sier han.

Enhver beslutningsvegring i USA er naturligvis godt nytt for de kinesiske lederne. Får ikke Biden sterk nok støtte for sin Asia-politikk, vil Kina få enda friere spillerom i sitt store naboskap. Det kan i sin tur gjøre det vanskeligere for USA å takle andre asiatiske utfordringer som Nord-Korea, Taiwan-spørsmålet og Kinas anneksjon av Sørkinahavet. Det kinesiske Silkevei-prosjektet vekker også uro i Washington.

Biden må videre ta stilling til hvordan han skal lose USA ut av handelskonflikten med Kina. Konflikten begynte med at Trump i 2017 hevet tollen på kinesiske importvarer til himmelske høyder. Etter en langvarig ordkrig ble forhandlingene gjenopptatt i fjor. I januar i år ble partene enige om en såkalt «Fase-1-avtale», den første av tre. Siden da har forhandlingene stått i stampe, delvis på grunn av covid-19-pandemien.

Biden og Blinken arver her en blytung bunke med innfløkte sakspapirer. Mye av 2021 vil gå med til å stake ut en forhandlingsstrategi og å føle motparten på tennene. Blant flokene som må løses, er den økende ubalansen i samhandelen. Kina kvier seg fremdeles for å innfri sine forpliktelser som medlem av Verdens handelsorganisasjon. Landets uopphørlige teknologityverier og hackingvirksomhet er et annet betent tema.

Folkets Dagblad har allerede varslet Biden at Kina ikke blir noen lett motstander. Amerikanske påstander om klanderverdig kinesisk atferd avfeies som dikt og forbannet løgn. «Vi klarte å motstå Trump. Om nødvendig klarer vi hans etterfølger også.» Avisen minner om at kinesisk økonomi er på vei opp etter koronakrisen, og at landet i 2021 forventer en økonomisk vekst på mer enn åtte prosent. Det er «noe ganske annet» enn USAs «krisetall».

«Vi lever mellom barken og veden», sukker Singapore-avisen The Straits Times, som mener at Asia fortjener «fred og stabilitet». Det har avisen naturligvis rett i, for i år ventes verdensdelens befolkning å øke med 37,5 millioner. Og om tolv år kan den passere fem milliarder.

Les også: Dette vil Joe Biden gjøre som president: Her er sakene som står på agendaen