Verden

I Kina er livet nesten normalt igjen – her er årsakene

Snart ett år etter at koronaviruset ble oppdaget i Kina, er hverdagen nesten normal igjen for kineserne. Men ikke helt.

Bilde 1 av 2

Konserter og fornøyelsesparker med folk tett i tett. Åpne butikker, restauranter og skoler. I Kina er det nå mye som er som før koronaviruset ble oppdaget i Wuhan i desember 2019.

Men det er fortsatt ting som minner om at ikke alt er helt normalt: Munnbind, innreiserestriksjoner, digital smittesporing og testing er fortsatt en del av livet.

– I det daglige livet i Kina er det for de fleste mennesker nesten normalt igjen nå. Men Kina går ikke helt tilbake til normalen før resten av verden gjør det, sier Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen.

Hun kom selv hjem til Norge fra Kina i slutten av januar.

Les også: Bella (25) ble innstengt med faren i leiligheten i Wuhan i to og en halv måned. Les hennes historie om de dramatiske ukene (+) 

Flat kurve 

I desember er det ett år siden et nytt virus ble identifisert i Wuhan. Helt i slutten av desember rapporterte kinesiske myndigheter WHO om en lungebetennelse av ukjent årsak, og at noen pasienter kunne knyttes til Huanan sjømatmarked. Akkurat når de første tilfellene oppsto, vet man ikke, men man vet om sykdomstilfeller fra begynnelsen av desember som man i ettertid antar var forårsaket av dette viruset. Kinesiske myndigheter mener de første kan ha oppstått i november.

30. januar erklærte WHO at det var en «global folkehelsekrise».  Likevel visste man ennå ikke at det nye viruset i Kina skulle komme til å lamme en hel verden resten av året. I Wuhan var man da i gang med en fullstendig nedstengning som skulle vare i 11 uker.

I dag gjennomgår Europa en ny smittebølge, og USA topper den tragiske statistikken med over 13 millioner smittede totalt. Totalt har Kina hatt i underkant av 93.000 smittede, og 4.749 døde, ifølge WHO. Det er ikke rapportert dødsfall siden april, ifølge oversikten fra Worldometers. I USA er nå nesten 270.000 mennesker døde.

I Kina har det siden mars vært svært få daglige nye smittede i Kina, ifølge oversikten fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Kurven har vært mer eller mindre helt flat siden våren, med sporadiske tilfeller her og der. I november har det vært mellom 20 og litt under 100 nye smittede per dag, ifølge oversikten – et ekstremt lavt tall i forhold til innbyggertallet på nesten 1.4 milliarder mennesker.

– Det er grunn til å tro på at dette er tallene myndighetene har, jeg tror ikke det er i kinesiske myndigheters interesse i å skjule noe. Men man må samtidig regne med at det finnes smittede der som man ikke vet om, akkurat som i Norge og andre land. Det er jo gigantiske forskjeller både økonomisk, geografisk og sosialt i Kina, og det kan være deler av landet hvor kontrollen ikke er like omfattende som andre steder, sier Mette Halskov Hansen.

Les også: Når kan vi reise i verden igjen? Dette tror reisevaksinelege Gunnar Hasle om internasjonal reising framover (+)  

Innreiseforbud

Så godt som alle smittede de siste ukene rapporteres å være importsmitte. I juli begynte Kina så vidt å åpne opp for innreise, men alle som kom inn i landet måtte vise en negativ koronatest. Fra august åpnet Kina opp grensene for blant annet de fleste europeiske land og mange asiatiske land.

Men fra november, idet koronaepidemien igjen har økt kraftig blant annet i Europa, har Kina igjen strammet inn for innreise. Kina har midlertidig stanset innreise, med noen unntak, for statsborgere fra blant annet Storbritannia, Belgia, Frankrike, Filippinene, Italia, Russland, Ukraina, Etiopia og Bangladesh.

Siden Mette Halskov Hansen dro hjem fra Kina i januar, har hun ikke kunnet gjøre de planlagte reisene tilbake til Kina, men har tett kontakt med kolleger, studenter og venner der.

– Flere ting er fortsatt veldig utenfor normalen: De som reiser til Kina, må være i karantenehotell når de ankommer, uansett om man er kinesisk eller ikke.  Og hvis man registrerer smitte et sted, er myndighetene lynraske til å stenge ned, for eksempel ved skoler og universiteter, sier Hansen.

###

Professor i Kina-studier, Mette Halskov Hansen, dro fra Kina da koronaviruset begynte å spre seg der. Hun håper å komme tilbake i 2021.  Foto: Universitetet i Oslo

Hun sier mye av hverdagen likevel i høy grad er tilbake.

– Kina er delt i lav- middel- og høyrisiko-områder, og reglene er forskjellige i disse områdene. Det er veldig få høyrisiko-områder akkurat nå. I lavrisiko-områder praktiseres også regler litt forskjellig selv om livet for en stor del tilbake til normalen. De som reiser med offentlig transport må fortsatt registrere seg digitalt til akkurat den bussen de skal reise med, og man må ha på munnbind. Det er også slik at ansatte, for eksempel ved offentlige institusjoner, må registrere hver dag hvordan deres helsesituasjon er, og hvor de oppholder seg, sier Hansen.

Les også: Koronavaksine klar til jul? Spørsmål og svar om koronavaksinen og hvordan det ligger an (+) 

Party i badeland

I august gikk det bilder verden over fra Wuhan, blant annet av innbyggere som badet tett i tett i badeland. Konserter med store menneskemengder ble avholdt igjen. Det var samtidig med at smittebølgen var i ferd med å stige igjen i Europa.

I oktober hadde kineserne en av årets største ferier, den gylne uke. Da reiste om lag 46 prosent av landets befolkning rundt omkring i landet, skriver The Business Insider. Dette var samtidig med at Europa for alvor begynte å stramme inn igjen.

People enjoy a music party inside a swimming pool at the Wuhan Maya Beach Park, in Wuhan, following the coronavirus disease (COVID-19) outbreak, Hubei province, China August 15, 2020. Picture taken August 15, 2020. REUTERS/Stringer ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. CHINA OUT.

Etter at koronaviruset var blitt slått ned kunne en del ting gå tilbake som før i Wuhan i Kina. I dette bildet fra august kom folk sammen til en musikkfest i et svømmebasseng i Wuhan Maya strandpark. Foto: Reuters via tredjepart/NTB

I oktober meldte Kina at økonomien vokste med 4.9 prosent i tredje kvartal. I første kvartal ble den derimot redusert med 6.8 prosent. I Wuhan er det butikker og restauranter som måtte stenge og ikke kommer til å åpne igjen, skriver Time. Den harde nedstengningen i Wuhan hadde konsekvenser på godt og vondt.

Mer ekstremt

At nedstengningen i Wuhan ble innført i avgjørende uker gis mye av forklaringen på at smitten ikke spredte seg mer i Kina. Byen ble stengt for inn- og utreise, folk fikk portforbud.

– Mye av det Kina har gjort, er det samme som vi har gjort i mange andre land: Unngå stor mobilitet, holde sosial distanse, munnbind, testing. De har bare gjort det mye mer ekstremt, og til dels tidligere. De har kunnet gjøre det uten å ta like mye høyde for den offentlige opinionen, personvern og ulike lover i like stor grad som her, sier Hansen.

Hun sier at mange kinsesere blant annet begynte med munnbind umiddelbart, for eksempel. De er mer vant til å bruke det, og mange tok det tidlig på frivillig,

«Kina iverksatte kanskje den mest ambisiøse, smidige og aggressive smittehindringstiltaket i historien», påpeker en rapport laget av et WHO-team på 25 eksperter som besøkte Kina i februar, ledet av epidemiolog Bruce Aylward.

I Wuhan begynte man raskt å teste mange, og det var gratis. Om man testet positivt ble man sendt til isolasjonssentra eller sykehus for å hindre smittespredning. Omfattende smittesporing ble også iverksatt.  I 76 dager var det full nedstengning i byen.

Men bildet av resolutt handling er ikke entydig. Myndighetene i Kina, og særlig myndighetene i Wuhan, har fått sterk kritikk for å reagert for sent og for å ha forsøkt å holde skjult og dysse ned situasjonen i begynnelsen, i en viktig fase for smittespredningen.

Legen Li Wenliang, som først oppdaget og varslet om koronaviruset, var en av åtte kinesiske leger som ble innbrakt av politiet og ble tvunget til å underskrive på at de ikke skulle begå flere «lovstridige handlinger» og snakke offentlig om viruset. De ble urettmessig straffet, konkluderte en senere granskning. Li Wenliang døde selv av covid-19.

– Kina kan, som et autoritært regime, holde ting hemmelig, men også slå hardt ned. Først prøvde man å holde informasjonen om et nytt virus for seg selv, men da de først erkjente krisen, slo myndighetene ekstremt fort ned, sier Mette Halskov Hansen.

Les også: Gjenåpningen av Wuhan: – Det har vært ekstreme restriksjoner

Massetestet

Men også oppfølgingen senere har hatt betydning.  I mai hadde Wuhan hatt en måned uten nye registrerte smittede. Så ble det oppdaget seks nye smittetilfeller. Da satte myndighetene i gang en massiv testkampanje av store deler av Wuhans nesten 11 millioner innbyggere. Det krevde mobilisering av tusenvis av personer til å gjennomføre testingen, som blant annet ble gjennomført i store telt.

Enkelte eksperter mente et så omfattende tiltak var unødvendig så lenge smitten var så lav, og at det fungerte mest som en psykologisk forsikring for innbyggerne. I det siste har man sett lignende massetestingskampanjer i flere byer ved funn av smittetilfeller.

Mette Halskov Hansen trekker fram en rekke årsaker til at Kina fikk spredningen under kontroll.

– Forklaringer som at Kina har et spesielt kollektivt samfunn, hjelper oss ikke til å forstå dette. Årsakene er en kombinasjon av en rekke ulike faktorer, sier Hansen.

Hun sier at erfaringen med tidligere epidemier, som sars-epidemien i 2003, har gjort både Kina og andre asiatiske land godt forberedt.

– Sars spredte seg raskt, og hadde en mye høyere dødelighet enn covid. Folk er fortsatt redde for sars, og asiatiske land har hatt en høy grad av beredskap etter det, sier hun.

Da nedstengningen ble innført i Wuhan, måtte alle holde seg inne utenom nødvendige ærend. Politiet patruljerte gatene for å sjekke at alle holdt seg til forbudet.

– Det var egentlig ikke mulig å gjøre annet enn å tilpasse seg, sier Hansen.

Helseapp

Etter at det åpnet opp igjen, ble det innført et system på en helseapp på mobilen, der hver enkelt persons og familiemedlemmers helsesituasjon de siste to ukene ble registrert; om man har symptomer og om man har vært i kontakt med noen som er smittet. Denne måtte vises når man skal ta T-banen, komme inn på arbeidsplasser, kjøpesenter, restauranter og lignende. Koden er farget enten grønn, gul eller rød.

– Personvernet er ikke på noen måte så sterkt i Kina som i mer demokratiske systemer, og det gjør at myndighetene kan gjennomføre slike ting veldig konsekvent. Det er også en sterkt organisert stat og struktur, sier Hansen.

Hun sier at det også i Kina har vært kritikk og delte meninger.

– Det er ikke helt slik at man har over 1.3 milliarder mennesker som kun sitter passivt og tar imot. Folk har meninger, og mange var blant annet svært kritiske til at informasjon ble holdt tilbake i begynnelsen, sier Hansen.

Det er også enkelte som uttrykker skepsis til graden av kontroll, og mener myndighetene bruker covid-19 som unnskyldning for overvåking av andre grunner, påpeker hun.

Omfattende testing og smittesporing kom i gang veldig tidlig, men var ikke problemfritt.

– Også i Kina hadde de store problemer i starten, de hadde ikke nok ressurser i begynnelsen. Det var ikke slik at alt virket med en gang, sier hun.

Tilbake neste år?

Matmarkedet Huanan, som mistenkes å være opprinnelsesstedet for det nye koronaviruset, er fortsatt stengt. Markedene i Kina er blitt kritisert internasjonalt, og Kina har forbudt salg av ville dyr på matmarkeder, bortsett fra til bruk i kinesisk medisin.

– Myndighetene prøver å implementere dette strengere nå, sier Hansen.

Hun tror Kina kan klare å unngå en ny bølge.

– De vil nok gjøre mye for å unngå det. Å vise at de klarer å håndtere en slik situasjon har en del å si for styrets legitimitet i befolkningen.

Da Hansen kom hjem fra Kina i januar, uttalte hun at Wuhan var i gang med et gigantisk sosialt eksperiment.

– Det vil være interessant å se forskning på hvordan nedstengningen der har virket, sier Hansen.

Dette året har hun holdt kontakt med sine kolleger i Kina online. Alt arbeid ble umiddelbart flyttet til nettbasert kontakt. Hun pleier å være i Kina to til tre ganger i året, og hadde i år planlagt flere reiser til Kina og Taiwan. Nå håper hun å komme tilbake til Kina i løpet av 2021. Alt er avhengig av når koronavaksinen blir distribuert bredt.

Ingenting blir helt normalt før det, heller ikke for Kina.

– Det kommer utrolig mange utlendinger til Kina; forretningsreisende, studenter og turister. Hverdagen er blitt mer som før, men Kina kan ikke skilles fra resten av verden.

Les også: Koronaepidemien eksploderte i Belgia på sju uker: Hvordan kunne det gå så galt for andre gang? 

Mer fra Dagsavisen