En god, troens mann

Joe Biden har i godt over tre uker forgjeves ventet på at Donald Trump skal anerkjenne ham som vinner av valget. Når USAs president ikke gjør det, var det sikkert en oppmuntring for Biden å få gratulasjonstelefon fra selveste pave Frans.

Det skjedde én uke etter at det endelige valgresultatet forelå.

Kommentar: «Endelig kastet despoten inn håndkleet. Desto større grunn til uro»

For paven i Rom er det sjelden vare at en av hans trosfeller blir president i USA. 60 år tilbake ble John F. Kennedy den første amerikanske president med katolsk bakgrunn. Han var historisk på mer enn én måte – han var den yngste valgte presidenten noensinne.

Biden er den eldste.

I et intervju med lokalavisen har Biden fortalt om hvilket inntrykk det gjorde på ham at katolikken Kennedy ble valgt til president. Han mener at Kennedy var forbilledlig i hvordan hans religiøse bakgrunn preget de politiske valgene. «Han måtte bevise at han ikke var styrt av sin tro», uttalte Biden i intervjuet.

Også på dette området står Bidens holdning i en sterk kontrast til Trump.

Les også: Joe Biden har valgt medarbeidere med bånd til våpenindustrien

I Norge er det en sunn skepsis til hvordan det spilles på religion i amerikansk politikk. Hvordan valgkampstaben til Biden forsøkte å hente stemmer på hans katolske tilknytning, fikk vi et eksempel på under det digitale, demokratiske nominasjonsmøte i august.

Fremtredende demokrater henviste til Bidens tro.

Tidligere president Barack Obama pekte på hvilke familietragedier som hadde rammet ham. «Biden er en mann hvis tro har holdt ut det tyngste tapet som finnes», uttalte Obama.

Hva holder Trump på med om dagen? Og hva med Bidens kommende administrasjon? Hør den siste podkasten «2020» fra ekspertene i amerikanskpolitikk.no og Dagsavisen: 

På nominasjonsmøtet vakte det også oppsikt at den høyprofilerte republikaneren John Kasich hyllet Biden med følgende ord: «En god mann, en troens mann», sikkert til betydelig ergrelse for Trump.

Hva dette trosimaget fikk å bety valgutfallet, vet vi ikke.

Les også: – Tror vi kan reise normalt internasjonalt først fra våren 2022 (+)

At Biden grytidlig på selve valgdagen gikk til messe sammen med kone og barnebarn i Wilmington, Delawere, var sikkert et velkalkulert trekk. Etter kirkebesøket reiste han til delstaten Pennsylvania for å sanke stemmer. Hans seier der ble helt avgjørende for utfallet.

I Europa er vi vant til å tenke på USA som et protestantisk land, men Den katolske kirke er det største trossamfunnet. Om lag 70 millioner amerikanere tilhører katolikkene. Litt over 50 prosent av disse stemte på Trump i 2016, men regnet i prosent var det var langt flere evangelikale som gikk for Trump.

Noen homogen størrelse kan de katolske velgerne ikke sies å være.

De kommer fra svært forskjellige kulturer og politisk sett er de ikke så godt organiserte som protestantene. De utgjør ikke samme maktbase som hvite, evangelikale kristne.

Kommentatorer har gang på gang påpekt hvor polarisert Amerika er blitt, men forholdet mellom katolikker og protestanter var verre før.

Da Kennedy ønsket å bli president, ble hans katolske bakgrunn brukt massivt imot ham.

Protestanter var på den tiden svært skeptiske til alt som smakte av katolisisme. Frykten som ble malt på veggen var at Kennedy som president ville sette pavestolens interesser fremfor USA. I noen kretser gikk det rykter om at pavesetet ville bli flyttet fra Roma til USA dersom en katolikk flyttet inn i Det hvite hus.

Det som skjedde i 1960 var en eim av gammel tid.

Lest denne?: Dette var kvelden da Keith Richards truet med kniven for å få kastet ut Trump (+)

I konspirasjonsteorienes hjemland var det på midten av 1800-tallet mange protestantiske amerikanere som var helt overbeviste om at katolikker hadde tatt mål av seg å sikre seg herredømmet over USA. Paven i Rom var en mistenkelig person, og innvandrere fra Tyskland og Irland ble møtt med stor skepsis.

I sin valgkamp spilte ikke Donald Trump ikke så mye på Bidens katolske bakgrunn.

Han innså vel at det kunne bli et tveegget sverd. En uke før valget godkjente Senatet Trumps utnevnelse av den aktive katolikken Amy Coney Barret som ny høyesterettsdommer. Det var kanskje Trumps siste store seier som president. Når han la så mye i vektskålen for å få inn Barret, kunne han ikke godt bruke hans katolske tro mot Biden siden han tilhørte samme kirkesamfunn som den nye dommeren.