Kommentar

Slaget om Amerika

Sjokk er erstattet av forfjamselse. Stadig flere amerikanere mener Donald Trump er best for dem. Hva er det de ser?

Skulle man ha tegnet et absolutt worst case-scenario foran det amerikanske presidentvalget, ville det vært akkurat slik situasjonen er nå: Det er dødt løp mellom Demokratenes Joe Biden og presidenten, det er et milliontall ikke-talte stemmer i Pennsylvania og et knippe andre vippestater, og president Donald Trump erklærer seier og antyder at noe annet vil være stemmesvindel. USA er i en veldig farlig posisjon akkurat nå.

Med en president som åpent ikke respekterer demokratiets spilleregler.

Minnet om CNNs John King som manisk zoomer seg inn på fylker på skjermen bak seg på leiting etter stemmer som kan snu det for Hillary Clinton, presser seg på. Det er ett av de sterkeste minnene fra valget i 2016. Han fant ikke stemmene. Tirsdag gjentok historien seg, en halvt panisk jakt på noen tusen stemmer. Tallene var jo så tydelige i Bidens favør. Valgskredet uteble, erstattet av et vanvittig drama.

Les også: Siste nytt om valget i USA

Etter at Joe Biden sikret seg Michigan og Wisconsins valgmenn onsdag kveld, behøver Biden nå kun å vinne enten Nevada, Pennsylvania eller Georgia for å sikre seg de 270 valgmennene som han trenger for å bli USAs neste president.

I 2016 vant Donald Trump de tre førstnevnte statene med 80.000 stemmer og med dem makten i USA. I 2000 vant George W. Bush mot Al Gore i Florida med 537 stemmer. Marginene har ikke vært på Demokratenes side. Men skulle Biden likevel vinne, hva vinner han? Et USA i oppbrudd, et ustabilt land med et Senat der Republikanerne nå beholder flertallet. Samarbeidsklimaet er giftig. Det kan bli tunge løft for den 78 år gamle Biden.

Les også: Sånn ser valgresultatet ut akkurat nå

Det er tre ting som melder seg sterkere enn noe annet dagen derpå: Det første er tanken om at dette har ikke verden tid til. Seier til Trump betyr at USA i fire nye år vil fortsette være uansvarlige i den internasjonale klimapolitikken, der verden venter på stormaktens ledelse. Fire år til med trumpisme kan være den berømte dråpen for den gryende katastrofen. Det andre er at Trump igjen får betydelig færre stemmer enn sin motkandidat.

Hvor lenge kan USA akseptere et valgsystem der flertallet ikke bestemmer?

Hva skjer? Her er fersk podkast fra AmerikanskPolitikk og Dagsavisen:

Det tredje er forfjamselsen man kjenner på, overraskelsen og sjokket over at så mange amerikanere, etter disse turbulente og skandaløse fire årene, virkelig ønsker at han skal fortsette. Denne for oss utenforstående uvalgbare klovnen. Over at hans Amerika vinner terreng og ikke det liberale USA vi tror vi kjenner.

Uavhengig av sluttresultatet er det ufattbart etter hans katastrofale håndtering av en pågående og tiltakende koronakrise og en økonomi som sliter på grunn av denne, og etter at han så aktivt og åpent har bidratt til å skape splittelse.

På toppen av dette kommer hans personlighet og stil, som for oss i Europa er utålelig, og titusenvis av dokumenterte løgner. Hvordan kan det ha seg at de likevel vil ha ham, hvilken verden lever de i?

Svaret kan være at mange amerikanere lever i en parallell, nesten isolert virkelighet totalt dominert av én nyhetskilde, USAs største TV-kanal, Fox News.

En kanal som i praksis har vært Trumps propagandakanal.

De siste fire årene har kanalen vært størst. Den siste måneden før valget har kanalen satt seerrekorder i USA. De vokser med Trump, og Trump med dem. De lokale mediene har dødd, de alternative stemme er mange steder forstummet. Drept av markedskreftene. Fox står i praksis alene igjen i store deler av USA. Viktigheten av mediemangfold er ikke bare en floskel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Resultatene svingte voldsomt gjennom valgnatta på grunn av de rekordmange forhåndsstemmene, til stor frustrasjon for innerst inne ganske seierssikre Demokrater. Optimismen var selvsagt stor etter at Biden lenge hadde sett målinger som ga 90 prosents vinnersjanser. Igjen har meningsmålerne bommet grovt.

Valgdagsmålinger viser at mange bestemte seg den siste uka for å satse på den sittende presidenten.

Som i 2016 klarte tallknuserne ikke å fange opp Trumps faktiske styrke. Forrige gang var det hvit arbeiderklasse som gikk under radaren, nå var det menn av latinsk avstamning som ble en x-faktor. Trump vant relativt stort i Florida etter at eksilcubanerne i Miami ga ham tillit. Den latinske befolkningen har røtter i et kontinent som har dårlige erfaringer med sosialismen, en merkelapp Trump har klebet på Biden. For oss er det en absurd påstand. Men Trumps strategi med å sverte sin motstander, lyktes igjen.

Det var viktig ikke bare å vinne mot Trump. Håpet var at Biden skulle få et tydelig mandat. Presidenten skulle feies ut av Det hvite hus med klar margin slik at USA kunne sette en endelig og tydelig sluttstrek for hans regime, og begynne på den forsonende veien tilbake. Den drømmen er død uansett endelig resultat.

USA framstår som en enda mer splittet nasjon enn noen meningsmålinger har klart å fange opp. Koronahåndteringen og den påfølgende økonomiske nedturen har ikke slått massivt inn. Nå kan USAs skjebne heller avgjøres av farlig små marginer.

Valgresultatet er allerede utfordret rettslig.

Valget kan bli avgjort av advokater og kanskje av en Høyesterett som Trump har bemannet med sine lojale konservative. Et valg som skulle forløse, har gjort alt verre for amerikanerne. Marginer er gnister i dagens Amerika.

Man kan bare håpe på at det ikke blir sosial uro. Protester i dagens amerikanske klima kan raskt utarte. Presidenten har typisk sjokkert ved ikke å ta hensyn til dette.

Trump tvitret det mange har fryktet at han ville gjøre: «De prøver å stjele valget». Mens sannheten er at demokratiet virker, stemmer telles. Påstanden fra landets leder undergraver en eventuell seier for Biden og er en invitasjon til bråk og uro.

Verden kan bare holde pusten i spenning. Men håpet lever, telleapparatene kan tikke Bidens vei.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen