Kommentar

Hva kan gå galt 3. november?

Etter nesten 50 år nær toppen av amerikansk politikk står tidligere visepresident Joe Biden foran de mest avgjørende ti uker i hele sin politiske karriere.

FILE - In this Aug. 12, 2020, Democratic presidential candidate former Vice President Joe Biden and his running mate Sen. Kamala Harris, D-Calif., pass each other as Harris moves tot the podium. To speak during a campaign event at Alexis Dupont High School in Wilmington, Del.. The Democratic Party’s attempt to adapt its typical convention rituals to a pandemic-induced virtual affair will be put through its paces Tuesday night. (AP Photo/Carolyn Kaster, File)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne gang er det selve presidentembetet som står på spill, og motkandidaten heter Donald Trump, i fall noen skulle ha glemt det.

4. november vet vi svaret.

Kanskje.

Høstens valg i USA avvikles under spesielle omstendigheter. USA topper verdensstatistikken i antall smittede og døde under koronapandemien. Landets økonomi sliter i bratt motbakke. Politivold og omfattende protester mot politivold har lenge preget gater i storbyene. Befolkningen splittes i hatefulle konfrontasjoner, oppildnet av presidenten selv. Og president Trump har gjennom nesten fire år vært den minst populære i moderne tid.

Så hvorfor skulle utfallet være usikkert for Bidens vedkommende? Valgresultatet for fire år siden kom som et sjokk. Hillary Clinton fikk nesten tre millioner flere stemmer enn Trump, men tapte valget i tre delstater der Trump til sammen hadde 90.000 flere stemmer enn henne. Aldri har folkeflertallet tapt valget med så stor margin i USA.

Husker du denne? «Verden har gått glipp av en fantastisk mulighet», skrev Hege Ulstein etter valget i 2016

Usikkerheten skyldes en oppløsning av demokratiske normer som bringer USA nærmere et autokrati der presidentmakten forsøker å heve seg over Grunnloven.

Men alt ser ikke like mørkt ut.

WASHINGTON, DC - AUGUST 23: President Donald Trump announces that the Food and Drug Administration is issuing an emergency authorization for blood plasma as a coronavirus treatment during a press conference in James S. Brady Briefing Room at the White House on on August 23, 2020 in Washington, DC. The move by the FDA comes after President Trump accused the FDA of slow-walking the therapy to harm his reelection chances.  Pete Marovich/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

Donald Trump. Foto: Pete Marovich / AFP

Til tross for sin meget høye alder som presidentkandidat bærer Biden med seg en moderasjon, normalitet og erfaring som umiddelbart gjør ham til en fullbefaren president fra dag en. Han har ved sin side en visepresidentkandidat som i kraft av sine 55 år og politiske skikkethet vil stå som garantist for kontinuitet og seriøsitet dersom den 22 år eldre presidenten av en eller grunn faller fra i sitt embete.

Les mer om Biden: – Kan Joe Bidens personlige egenskaper og historie hjelpe ham til å bli president? (+)

Kamala Harris betegnes som en av de skarpeste senatorer på demokratisk side. I tillegg representerer hun en etnisk minoritet som svært mange demokratiske kjernevelgere identifiserer seg med – moren var indisk, faren afro-karibisk. Hun er den første minoritetskvinne som stiller til presidentvalg i USA.

Den gamle tesen om at USA kun velger president, ikke visepresident, har plutselig fått en ny dimensjon. Da John McCain ulykkeligvis tok Sarah Palin som sin medkandidat i 2008, visste han knapt hvilke problemer det ville forårsake med en uerfaren og politisk uskolert person ved sin side, en visepresidentkandidat som med sine egne merkverdige uttalelser endte opp i nasjonale TV-stasjoners lørdagsunderholdning. Palin ble McCains klamp om foten.

I Harris tilfelle er det stikk motsatt: Der Biden iblant kan la munnen løpe fortere enn tanken, vil Harris ikke ha noe problem med å styre sine tanker med ord. Hun vekker tillit i den del av befolkningen som lener seg mot det demokratiske partiet. Framfor alt gir hun det flertall av amerikanske kvinner som stemmer demokratisk en ekstra motivasjon til å fjerne den kvinneforaktende Donald Trump. Hun styrker Bidens kandidatur som knapt noen annen ville ha gjort.

Les mer om Harris:  Hun kan bli vår første kvinnelige president

Republikanerne frykter visepresidentdebatten mellom Mike Pence og Harris. Intellektuelt dreier det seg om inkommensurable størrelser. I Harris favør.

I dette nåtidsbilde burde Biden og Harris seile mot seier den 3. november. Alle seriøse meningsmålinger de siste månedene sier det samme. At Biden leder på nasjonale målinger er av underordnet betydning. Det er i de enkelte delstater presidentvalget avgjøres gjennom fordeling av valgmenn. Men også her leder Biden. I Michigan, Wisconsin og Pennsylvania, som Trump vant med mager margin i 2026, har Biden en stabil ledelse. Det gjelder også tungvekteren Florida og flere andre vippestater.

Hva kan gå galt?

Presidenten har selv gitt oppskriften på hva som kan gå galt for Biden: Velgerundertrykkelse og valgmanipulasjoner styrt og inspirert fra toppen. Trumps ønske om å utsette valget, i strid med Grunnloven, falt i fisk da ledende republikanere i Kongressen innså uhyrligheten i et grunnlovsbrudd. Trumps ønske om å fortsette som president om han skulle tape valget fordi han selv betrakter valget som ugyldig, befinner seg fortsatt på ønskelisten. Men ingen våger lenger blankt å avvise et slikt forsøk på statskupp.

Les mer: «Trump må nok forsones med at det nærmer seg slutten»

Men realitetene foran dette valget lar seg ikke avskrive som dikt og forbannet løgn. Gjennom et par tiår har det republikanske partiet forsøkt å undertrykke stemmegivningen fra etniske minoriteter – særlig velgere med afrobakgrunn, men også hispanics og asiater.

Triksene er mange:

* Innføring av spesielle valgkort som utstedes i delstatens hovedstad og som koster penger. (Alabama 2018)

* Stryking av velgere i tusentalls fra manntallet, med en generell begrunnelse om at de ikke kan identifiseres. (Georgia 2018).

* Fjerning av valglokaler fra områder med stor minoritetsbefolkning. Eller trafikkontroll på veier som fører til valglokaler i de samme områder (Florida 2 000).

* Begrensning av adgangen til forhåndsstemming.

Med pandemien har forsøket på å undertrykke valgdeltakelsen, og så tvil om valgets legitimitet, skutt fart. Nødvendigheten av å bruke poststemmer og forhåndsstemmer er åpenbar. Men presidenten prøver med alle midler å hindre poststemming (bortsett fra at han og kona Melania Trump har bedt om å få poststemme i Florida).

Uten å kunne oppgi en eneste seriøs kilde hevder Trump at poststemming fører til valgfusk i stor skala. Han har ikke advart så sterkt mot poststemming i delstater der republikanerne har det politiske overtaket, og flere av disse delstatene har da også åpnet for en liberal poststemmeordning.

Lær mer om hvordan posten fikk en så spesiell rolle i dette presidentvalget

Men Posten i USA er en føderal institusjon som delstatene ikke rår over. Posten ligger så å si direkte under Trump. I juni i år skiftet han ut sjefen for Posten med en av de store bidragsyterne til valgkampen, mangemillionæren Louis DeJoy. Det første han gjorde var å fjerne postsorteringsmaskiner og postkasser fra bestemte områder.

Postforsendelser over hele USA har hopet seg opp og truer nå med å sette poststemming ved valget i fare. Reaksjonene blant amerikanere er kraftige og postdirektøren har nå lovet å ikke fjerne så mange flere postkasser og maskiner. Men skaden har allerede skjedd, og Trump bruker situasjonen til å fortelle sine velgere, som tror på ham, uansett hva han sier, at poststemming setter det amerikanske demokratiet i fare.

Dette er situasjonen som møter Biden og hans velgere i ukene som kommer frem mot valgdagen. Med de begrensninger som ligger i personlig nærkontakt med velgerne har Trump og republikanerne skaffet seg et i utgangspunktet overtak foran 3. november. Det dreier seg om manipulasjoner som kan få et farlig etterspill. Den kaotiske situasjonen, som for Trump er en ønskedrøm, kan lett føre til et forsinket og omstridt valgoppgjør, der Trump erklærer seier uansett hva det endelige oppgjør forteller.

Les også:  Trump vil tape mest på den digitale valgkampen 

Også blant republikanerne begynner en engstelse å spre seg for hva Trump kan finne på. På det demokratiske partiets landsmøte talte to av dem, tidligere utenriksminister Colin Powell og tidligere guvernør i Ohio, John Kasich. Tidligere har en gruppe veteraner fra det republikanske partiet etablert «The Lincoln Project» der de anbefaler Biden, og i disse dager går mer enn 70 republikanske sikkerhetseksperter (noen av dem tidligere ledere av CIA og FBI) ut med store annonser der de advarer mot Trump og anbefaler Biden. Men opplyste og kunnskapsbelastede mennesker er ikke Trumps kjernevelgere. De leser knapt slike advarsler.

Denne uken skal Trump relansere seg selv på republikanernes digitale landsmøte. Det skal han gjøre i taler fire kvelder på rad.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.