Kommentar

Krise kan trigge radikalisering

Vi vet fra historien at hat smitter raskere under kriser.

Koronakrisen kan gjøre unge mennesker mer sårbare for radikalisering via nettet. Ekstremistiske grupper er allerede på saken, og det bør vi også være.

Fremmedfrykt, gruppebasert hat og konspirasjonsteorier er dessverre også smittsomt.

Radikalisering er en prosess med en gradvis utvikling av et ekstremt syn på verden. Fiendebilder, offerrollen og svart/hvitt-tenkning vokser og kan til slutt få en så dominerende plass at en person blir villig til å begå voldshandlinger.

Vi vet at kriser kan ha positive effekter, som en følelse av samhold og fellesskap overfor en kollektiv utfordring. Men det kan også gjøre individer mer mottakelige og åpne for ekstremistisk påvirkning.

Unge mennesker rammes ikke direkte av koronaviruset i form av alvorlig sykdom, men de indirekte konsekvensene er også alvorlige, som arbeidsledighet, økonomiske vanskeligheter, stengte utdanningsinstitusjoner, begrenset psykisk helse-tilbud og en generelt usikker fremtid.

Isolasjon kan være tøft for psyken.

Hvis man allerede har utfordrende levekår, som problemer med rus og mestring av et normalt liv, blir man enda mer marginalisert i en stor helsekrise som vi nå står midt oppe i.

Det handler om at en rekke uheldige faktorer rammer på samme tid. Massearbeidsledighet, isolasjon, oppblussing av konspirasjonsteorier og fremmedfrykt.

Den nye livssituasjonen mange nå er i, kan gi en såkalt kognitiv åpning, en psykisk mottakelighet for påvirkning fra personer eller ideologier som tilbyr en eller annen løsning eller mening i den situasjonen man befinner seg.

Det kan være mange små hendelser som får noen til å nå et slags vippepunkt eller veiskille, eller det kan være en drastisk, stor hendelse, som tap av en person som har stått en nær.

Gjerne er det flere vanskeligheter som oppstår på samme tid, som kan skape et så stort trykk at man blir mentalt åpen for drastiske «svar» og en umiddelbar mening med tilværelsen.

Ikke minst spiller de som rekrutterer til ekstreme grupper og miljøer på individers behov for bekreftelse og å bli sett.

Å kunne føle tilhørighet og sosial forankring i en tilværelse som ellers raser sammen.

Sosiale medier og internett gjør det mulig for personer med likesinnede ekstreme tankesett å møtes og danne fellesskap, å dyrke frem fiendebilder og i verste fall voldelige «løsninger».

Både jihadistiske og høyreekstreme miljøer i ulike varianter har kommunisert til sine tilhengere at koronakrisen må utnyttes. I takt med at spredningen av koronoviruset ble en global krise, har konspirasjonsteorier, utpeking av syndebukker og forslag til faktiske «tiltak», som å bruke viruset som et våpen og med overlegg smitte migranter og jøder, blomstret opp.

Terrorgruppen IS sine hygiene- og reiseråd fikk mye oppmerksomhet i vestlige medier og ble litt feilaktig fremstilt som om de ber IS-terrorister å holde seg unna Europa for å unngå smitte. IS kommuniserer nemlig også fra offisielt hold at koronakrisen må utnyttes for fullt og om eventuelle IS-tilhengere selv skulle bli smittet og dø av det, blir de som martyrer å regne.

Det befinner seg allerede tusenvis av IS-sympatisører i Europa, og svekkelsen som koronakrisen allerede har påført vestlige samfunn vil kunne virke som en motivator til å slå til, for å skape ytterligere kaos og frykt.

En radikaliseringsprosess kan ta flere år, mens den andre ganger kan gå skremmende raskt, spesielt under alvorlige kriser.

De aller fleste blir aldri virkelig radikaliserte i den grad at de utgjør en sikkerhetstrussel, men selv om det er relativt få som går til det skrittet å utøve eller aktivt støtte voldsbruk, er ekstreme holdninger fortsatt en alvorlig utfordring som skaper frykt og polarisering.

I Norge har faren for radikalisering kommet i skyggen av alle de andre akutte utfordringene i et samfunn rammet av en pandemi, men det er viktig at vi ser helheten av utfordringer som koronakrisen fører med seg.

Det inkluderer økt sårbarhet hos særlig unge menn i faresonen for å bli radikaliserte.

Kartlegging av både høyreekstreme og ekstremistiske islamistiske miljøer viser at unge menn med svak tilknytning til samfunnet er overrepresentert.

Til tross for ulike tiltak de siste årene, fra både myndigheter og nettgiganter, har ekstremisme i ulike former fortsatt svært gode vekstforhold på nettet.

Nye plattformer dukker opp, og ikke minst sprer ekstremistisk tankegods seg der ungdom og unge voksne allerede befinner seg, som i dataspill-verdener, YouTube og chan-forumer. Utfordringen med mye av dagens online-ekstremisme er at den er usynlig for de fleste av oss.

«Den nye høyreekstremismen» blant hvite, sinte unge menn på chan-forumer har ofte en ironisk- og galgenhumoristisk karakter som gjør det vanskelig å vurdere hvor alvorlig budskapet faktisk er ment.

Vi vet imidlertid fra historien at hat smitter raskere under kriser.

Vi vet også at massearbeidsledighet, isolasjon og ekstremistiske holdninger er farlig hver for seg, men i kombinasjon blir det potensielt svært skadelig. Det har vi ikke råd til å glemme i krisen vi står midt oppe i.

Mer fra Dagsavisen