Den norske kirke skal i høst sette i gang prosessen med å finne ny ledende biskop. Det tas for gitt at det blir Olav Fykse Tveit, den nåværende generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd.
Men først skal folkekirken gjøre unna kirkevalget i september. Det knytter seg stor spenning til om valgdeltakelsen vil holde seg på samme nivå som i 2015 da Åpen folkekirke lyktes med å trekke til seg mange nye velgere og gjorde tilnærmet rent bord i kirkelige organer. Faller valgdeltakelsen tilbake på gammelt nivå, er det et stort nederlag for Den norske kirke.
Å holde kirkevalget samtidig med kommunevalget i september, er et av tiltakene for å få økt oppslutning. Kirkevalget bestemmer sammensetning av bispedømmerådene og kirkemøtet, som ofte kalles for Den norske kirkes storting. Kirkemøtet utpeker igjen det viktige kirkerådet, men dette valget skjer ikke før i april 2020 fordi det øverste organet samles kun én gang i året.
Før det sittende kirkerådet går av, vil det trolig ha gjort unna en svært viktig beslutning. Ny ledende biskop skal ansettes. Det er ventet at Helga Haugland Byfuglien vil kunngjøre sin avgang om kort tid. Hun fyller 70 år i juni 2020 og må da gå av for aldersgrensen.
I motsetning til Sverige har ikke Norge noen erkebiskop. Lenge var det automatikk i at Oslo biskop var preses. Ordningen med ledende biskop kom høsten 2011, og valget falt på Borg-biskopen Helga Byfuglien. Formelt er ledende biskop knyttet opp til Nidaros bispedømme etter at kirken valgte Trondheim som landets kirkehovedstad.
Da Byfuglien fikk jobben, sa vedtektene at ledende biskop måtte velges blant de som allerede hadde plass i bispekollegiet. Det er svært stor sannsynlighet for at den nye ledende biskop ikke er å finne blant dagens biskoper. Kirkeråd og kirkemøte har i de siste årene arbeidet med en regelendring, som gjør det mulig å ansette kandidater som ikke er blant 11 sittende biskoper.
På kirkelig hold blir regelendringen omtalt som lex Olav Fykse Tveit. Han har i ti år vært generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, som er en paraplyorganisasjon for verdens kirker med en halv milliard medlemmer. Han har fått mye ros for hvordan han har utført denne krevende oppgaven over to åremålsperioder. Før Fykse Tveit ble leder i Kirkenes Verdensråd, var han i syv år generalsekretær i Mellomkirkelig råd. Hans brede internasjonale erfaring er noe av det som gjør han sterkt ønsket.
Ønsket om å få inn Fykse Tveit har også sammenheng med at ingen av de nåværende biskoper peker seg ut som klare lederkandidater, enten på grunn av alder eller at de ikke har den nødvendige fartstid.
De nye vedtektene gir sittende biskoper mulighet for å blokkere for kandidater de ikke ønsker å ha som leder. Bispekollegiet er blitt tildelt rollen som valgkomité. Det er god grunn til å stille spørsmål ved at sittende biskoper gis så mye innflytelse. På den måten kan de hindre at det kommer inn en leder som vil utfordre de han eller hun skal lede.
Så skal det sies at Den norske kirke i de siste årene har gått gjennom så store endringer, at en utfordrende leder nå ikke er det største behovet. Folkekirken trenger en ledende biskop som kan være samlende. Få er i tvil om at Olav Fykse Tveit har denne egenskapen. Teologisk er han en typisk sentrumskandidat. Han aksepterer vielse av homofile par, og støtter ordningen med prester som lever i likekjønnede ekteskap.
For noen tiår tilbake ville denne teologiske holdningen vært avgjørende for at en kandidat ikke ville ha blitt valgt. Det er nye tider i Den norske kirke, og det vil neppe bli noen stor storm om 59 år gamle Olav Fykse Tveit blir folkekirkens nye toppfigur.