Hvorfor skal slike dyr drepes?

Norske miljømyndigheter ønsker å avlive servalen Niño, som ble innført ulovlig til Norge og er holdt som selskapsdyr på Vestlandet. Innførselen er brudd på konvensjonen som regulerer handel med truede arter, CITES.

Niño er listet på den såkalte appendiks II, som innebærer at arten ikke nødvendigvis er truet foreløpig, men kan bli det hvis ikke handelen med arten overvåkes nøye.

Jeg har i 13 år forsket på handelen med truede dyrearter, samt håndhevelsen av slike lovbrudd i Norge, Colombia og Brasil, de siste fire årene gjennom forskningsprosjektet CRIMEANTHROP, finansiert av Norges forskningsråd.

Vedvarende funn fra forskningen i Norge er at slike lovbrudd ikke prioriteres og straffes mildt – om overhodet, oftest i form av bøter med liten avskrekkende effekt.

Et annet funn er at man i Norge oftest avliver de dyrene man konfiskerer som CITES er ment å beskytte, til og med liste I-arter, som er utrydningstruet.

Dette er en paradoksal håndhevelse av CITES som først og fremst går utover dyrene, selv om det vil kunne ha en avskrekkende effekt på akkurat den lovbryteren som har innført et dyr ulovlig. Men vedkommende ville sannsynligvis ikke forbrutt seg igjen, uansett. Å få dyret beslaglagt er tilstrekkelig.

Likevel viser min forskning at avliving brukes for å avskrekke lovbrytere. Men en slik avlivingspraksis har ikke noen allmennpreventiv effekt når det gjelder handelen ville dyr, da de fleste av disse avlivingene ikke gjøres kjent for folk flest.

I svært liten grad driver Norge også offentlig opplysningsvirksomhet om reglene og forbudet mot handelen med truede arter, selv om dette anbefales av CITES.

Å avlive dyrene for å avskrekke lovbrytere er uansett en instrumentell bruk av dyr, som strider imot dyrevelferdslovens §3. En slik avlivingspraksis bidrar også til å redusere ville dyrs verdi i allmenhetens øyne, og er feil vei å gå i dagens naturkrise.

27 prosent av pattedyrene og 13 prosent av fugleartene er utrydningstruet, mange av dem på grunn av illegal handel.

Mens jeg har forsket på dette feltet, har arter som er blitt flyttet fra appendiks II til appendiks I økt betraktelig. At arter på liste I og liste II øker og at nye arter listes, er en logisk konsekvens av måten CITES fungerer på, siden handelen med ville dyr (og planter) generelt ikke er forbudt. Ikke før de begynner å nærme seg utryddelse.

Dermed vil en art som er listet på appendiks II, som regel etter noe tid bli flyttet til appendiks I, etter «overutnyttelse». Et eksempel er den afrikanske jakopapegøyen. Å forsøke å returnere eller omplassere bare dyr som er listet på appendiks I, er derfor ikke tilstrekkelig til å beskytte ville dyr som er ofre for handel. Når Miljødirektoratet generelt avliver CITES II-arter bidrar det til å redusere bestanden av disse artene, slik som servalen.

Mange arter utryddes uten noensinne å ha blitt listet, hvilket er en annen svakhet med CITES. Utnyttelse av ville dyr i handel etterlater uansett blodige spor. Det er flere som dør enn som overlever å bli bortført fra sine naturlige habitater. Ofte drepes de uansett, da deler av dyret brukes i produkter, som i tradisjonell asiatisk medisin. Eller som trofeer, der nordmenn skyter mange.

Norge burde i stedet for å fremme avlivingspraksis se til land som Colombia og Brasil. Der har de mottaks- og rehabiliteringssentre hvor dyr som er skadet får behandling, før de tilbakeføres til sine naturlige habitater – eller overføres til zoologiske hager hvis tilbakeføring ikke er mulig.

Norge har også tidligere latt dyr som er beslaglagt få tilhold i norske zoologiske hager. Selv om dette ikke er ideelt, blant annet fordi dyrehager dermed indirekte kan profittere på den ulovlige handelen, er det en bedre løsning for dyrene enn å bli drept.

Det er også en løsning som bedre beskytter de dyrene som omfattes av CITES, som konvensjonen jo er ment å beskytte.

Miljødirektoratet har nok også større juridisk rom for å redde servalen enn det som fremgår av deres saksbehandling. Ifølge CITES er ikke retur eller omplassering begrenset til arter på liste I. CITES åpner også for at konvensjonens medlemmer kan søke råd hos sekretariatet – som kanskje ville rådet Miljødirektoratet til å vise større fleksibilitet og medfølelse i denne saken.

Selv om CITES ser at avliving kan være det beste alternativet når mange dyr er skadet under transport, er det ikke tilfellet i serval-saken. Her foreligger det også et alternativ som vil tilby Niño en fremtid, idet NOAH har etablert kontakt med et fristed for kattedyr i Sør-Afrika som vil ta ham imot.

Norges behandling av ville dyr som konfiskeres etter brudd på CITES har vakt oppsikt verden rundt. Se for eksempel: This Country Has Been Killing Confiscated Wildlife To Curb Smuggling: Here’s All About It (indiatimes.com). Dette er ikke en omtale som er til Norges fordel.

Hvis Norge ønsker å fremstå som et miljømessig foregangsland, må praksisen med å avlive ville dyr som beslaglegges opphøre, og Norge bør fremme forslag om et generelt forbud mot handel med ville dyr.

Et generelt forbud er lettere å håndheve, enn det systemet CITES tilbyr i dag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen