Hvordan regulere et marked på 108,4 milliarder?

Namsmannen oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier. Rett og slett en tragedie for mange husholdninger som lures til å ta opp dyre forbrukslån.

Finanstilsynets retningslinjer fra 2017 følges ikke opp på en god nok måte av bankene, understreker finansministeren. Derfor har Finansdepartementet bestemt at det må komme en forskrift som bankene må forholde seg til. Og et høringsutkast er sendt ut med høringsfrist 6. desember 2018, hvor Finanstilsynets retningslinjer foreslås omgjort til en forskrift.

Men disse retningslinjene har ingen virkemidler mot de skyhøye rentene og heller ikke gode nok tiltak for å hindre opptak av stadig nye kreditter for dem som allerede sliter med kredittkortgjeld. Begrensningen om at lånesøker ikke skal ha en totalgjeld som overstiger fem ganger brutto årsinntekt gir bankene nok manøvreringsrom til å pøse ut med nye forbrukslån til kunder som til slutt vil få namsmannen på døra. Lånekunder vil nemlig bli fristet til å ta opp nye kreditter for å tilfredsstille de andre forslagene i utkastet til forskrift helt til det sprekker.

Derfor må det på plass en undersøkelsesplikt ved søknader om økninger av kreditt, uansett hvilken bank det skjer i, som fanger opp bruk av kreditt som undergraver husholdningers økonomi. Det er å følge opp det som bankene selv kaller «riktig bruk av kredittkort». I tillegg må et rentetak på plass. Og det ansvaret påhviler det nå Arbeiderpartiet. Det partiet er den største bremseklossen for å få dette på plass, hvis ikke Kristelig Folkeparti selger sjela si for å komme med i regjeringen.

Hva er alternativet? På nytt å overlate dette til finansforetakenes egendefinerte samfunnsansvar og etikk? Det er naivt! Vårt største finansforetak, DNB, vet å markedsføre seg på dette området. Men liv og lære er to forskjellige ting, noe som jeg har dokumentert i mitt innlegg «Den moderne Shylock-virksomheten» i «Nye Meninger» her i Dagsavisen.