Høyt og lavt

Norge er vant med mindretallsregjeringer. Statsbygg foreslår at vi også skal få et regjeringskvartal med mindre tall.

TEGNING: SIRI DOKKEN

Da seks ulike forslag til nye regjer­ingsbygninger ble lansert i vår, var det grunn til å frykte at Oslo skulle opphøre å være en by med regjeringskvartal. I stedet så det ut til at hovedstaden kunne ende som et regjeringskvartal med litt by rundt.

Kravene var så mange og viktige at resultatet så ut til å være gitt: En oppsvulmet eller skyhøy bygningsmasse midt i Oslos hjerte. Problemene var åpenbare, og tilsynelatende uoverkommelige: Sikkerheten måtte ivaretas. Alle departementene, unntatt Forsvars­departementet, skulle samles i ett kompleks, på en temmelig liten tomt. De ansatte skulle ha godt med areal og egne kontorplasser. Når inntil 200.000 kvadratmeter skulle trykkes inn på så lite areal, sa det seg selv at det måtte ende med noe veldig høyt eller noe veldig trangt, eller begge deler.

Overraskelsen – og gleden – var derfor stor da Statsbygg i går kunne presentere, med en god porsjon stolthet, sitt columbiegg. Oppgaven er løst. Ingen bygninger i det nye regjeringskvartalet blir høyere enn H-blokka. Alle de ansatte får det armslaget de skal ha og alle får sin egen arbeidsplass. Alle departementene er plassert på en liten tomt. Sikkerheten er ivaretatt. Det blir både folkepark og offisiell, åpen plass. Pluss minnested for 22. juli-angrepet. Og et åpent byrom, med sykkelstier, gangveier og kafeer.

Etter den sjokkdoktrinen av noen monsterbygg folk fikk se før sommeren, ser Statsbyggs planer nesten puslete ut. Spørsmålet blir om forslaget til nytt regjeringskvartal bygger på de rette premissene.

La oss derfor se litt på hvordan Statsbygg har klart å krympe regjeringskvartalet ned til en spiselig størrelse. De har gjort flere smarte grep. Aller først har de sagt at de ansatte får 23 og ikke 25 kvadratmeter hver. Der sparer Statsbygg 10.000 kvadratmeter. Så har de lagt 30.000 kvadratmeter av bygningsmassen under bakken. Om dette lar seg løse i praksis, må utredes nærmere. I tillegg forutsettes det at 1100 arbeidsplasser flyttes inn i de byggene som får stå – Finansdepartementet, H-blokka og Møllergata. Det er flere enn før 22. juli 2011, men Statsbygg kunne i går ikke svare på hvor mange flere. Hvordan Finansdepartementet, med sin verneverdige jugendarkitektur, skal bli mer kompakt og arealeffektiv, er heller ikke utredet.

Statsbygg har ikke forholdt seg til anslagene om at det skal inn opp mot 9000 ansatte fram mot 2064. Deres planer går ikke lenger enn til 2034. Og det kompakte forslaget tar ikke høyde for at veksten i sentraladministrasjonen kan bli større enn det regjeringen har anslått. De ansattes bekymring om at byråkratiet kan vokse så fort at de nye byggene vil være for små før de står ferdige, er med andre ord oversett i denne omgang.

Hvorom allting er, gjør alt dette til sammen at Statsbygg foreslår en masse med nybygg over bakkeplan på bare 86.000 kvadratmeter. De mest voluminøse forslagene før sommeren var på 200.000 kvadratmeter, altså nesten to og en halv gang så mye. Vips, så får vi et regjeringskvartal som ikke ser så gærent ut, likevel.

Y-blokkas skjebne har vært den store symbolsaken etter at kommunalminister Jan Tore Sanner slo fast at H-blokka skal få stå. Statsbygg gjentar at dette signalbyggets tid nå er ugjenkallelig over. Dermed kan de to viktigste historiske byggene som står igjen i regjeringskvartalet, begge bli tidsvitner om noe halvveis. Finans­departementet er den eneste fløyen som ble bygget av et påtenkt, storslått regjeringsbygg i 1906. Det ble aldri ferdig, fordi Norge ikke hadde råd. H-blokka blir det som er igjen av etterkrigsverket til Erling Viksjø. Y-blokkas forsvinningsnummer er av «stor kostnadsmessig betydning», skriver Statsbygg. Det ligger tjukke lag av ironi over at fattige Norge bygget halvveis i 1906 på grunn av pengemangel, og at rike Norge i 2015 river halvveis på grunn av kostnadseffektivitet.

Spørsmålet er likevel om Statsbygg med sine kreative løsninger på plassproblemene uforvarende kan ha gjenåpnet en diskusjon om Y-blokka, en diskusjon regjeringen nok helst så at ble avsluttet uten ekstraomganger. Denne blokka rommer nemlig langt flere kontorplasser enn den foreslåtte nye «A-blokka», om vi skal legge Statsbyggs regnemåte til grunn. Med sine 22.000 kvadratmeter vil den, grovt anslått, kunne huse 430 flere ansatte enn A-blokka, som skal være på mellom 12.000 og 15.000 kvadratmeter. I tillegg gir den foreslåtte løsningen med en «Regjeringspark» fortsatt plass til Y-blokka. Det eneste argumentet som dermed står igjen for å rive Y-blokka, bortsett fra kostnadseffektiviteten, er Statsbyggs påpekning av at det nye kvartalet må holdes innenfor Ring 1, som i dag går under Y-blokka – fordi dette er «strukturmessig viktig for å skape god samhandling mellom departementene». Det er neppe et argument som vil stilne protestene fra dem som fortsatt mener at Y-blokka bør få stå.

PS: Statsbyggs forslag innebærer at bygningen Dagsavisen holder til i, skal rives. Dagsavisens kommentator har ingen sterke følelser eller meninger knyttet til dette bygget, som ofte omtales som Oslos styggeste.