Historisk ambivalens

Den verdensberømte russiske forfatter Fjodor M. Dostojevskij, skildret et Russland som angivelig ble misoppfattet, hatet og fryktet av Europa. Dostojevskij beskrev Russland i 1877 nærmest som et usikkerhetstilfelle som datidens Europa ikke ble klok på. Dostojevskij sin framstilling av et misforstått Russland, er et ekko til vår samtid hvor Russland ennå fremstår som et usikkerhetstilfelle som Europa (og Vesten) har et ambivalent forhold til.

Om Peter Den Store, skriver Dostojevskij, at han innså ”den organiske sammenhengen” mellom den russiske staten, den russiskortodokse kirken og den russiske sjel og at denne ”organiske sammenheng” siden ble anerkjent av alle Peters etterfølgere som ”Russlands bestemmelse” (Dostojevskij, F.M. ”Pusjkin-talen. Om Russlands bestemmelse” Suttung forlag 1984). Det er her en klar linje til dagens ”tsar” Putin som også på sin måte forsøker å videreføre og konsolidere den samme ”organiske sammenhengen”.

I den russisk-tyrkiske krigen 1877-78, framsto Russland som en befrier av sørslaviske folkeslag og nasjoner som Bulgaria og Serbia. I 1887 skriver Dostojevskij at det russiske bidrag til befrielsen av de slaviske ”brødrefolk” fra ”det tyrkiske åk”, ikke nødvendigvis vil bli satt pris på i ettertid av de frigjorte og at det må Russland være forberedt på (ibid). Russernes slaviske ”brødrefolk” vil, ifølge Dostojevskij, kunne hevde

"som en politisk og derefter også som en videnskabelig sandhed, at hvis Russland og dets befrielsesværk ikke havde eksisteret i disse sidste generationer, ville de selv allerede for længe siden ved egen kraft eller med Europas hjælp have gjort sig fri af tyrkerne. Europa – vil de hævde – har altid ønsket deres befrielse og ville, hvis dette Russland altså ikke havde eksisteret, have sat alt ind på at befri dem. – Denne snedige teori er allerede nu i kurs hos dem og vil i en ikke fjern fremtid utvivlsomt have udviklet sig til et videnskabeligt og politisk aksiom. Ja, de vil sikkert endog tale med større agtelse om tyrkerne end om russerne. Måske vil de endnu et helt århundrede frem i tiden sitre for deres frihed og nære frygt for Ruslands magtbegær; de vil indsmigre sig hos de europæiske magter, vil bagtale Russland og intrigere mod os overalt, hvor de kan." (s.20/21 ibid).

Russlands ambivalente forhold til Europa og det europeiske og vice versa, har vært gjennomgående. Slik som Dostojevskij beskriver det er Russland en outsider som er misforstått, som ikke blir vist den ærbødighet som han mener landet fortjener. Dostojevskij påpeker at de befridde sørslaviske folkeslag og nasjoner etter Russlands oppgjør med det Ottomanske imperium og tyrkerne, ikke viste den takknemmelighet de burde:

"Særligt vil de befriede slavere finde behag i at utbasunere for hele verden, at de er udviklede folk, tilgængelige for den højeste europæiske kultur, hvorimod Russland er et barbarisk land, en dyster nordisk kolos, en undertrykker og fjende af den europæiske civilisation, og at de forlængst ikke mer er af rent slavisk blod." (s.21, ibid).

Dostojevskij hevder at de befridde slaviske nasjonene vil kunne fornekte sin slaviskhet med sin avstandstaken til Russland og orientering mot Europa. Russland blir slik selve innbegrepet og kjernen i hva det slaviske handler om og framstår i første rekke som den fremste vokter av og forkjemper for slavisk identitet, sjel og kultur. I Dostojevskij sin framstilling er Russland som forsvarer av de slaviske folkeslagene, den store garantist for den slaviske enhet. Og, selv om de frigjorte ”brødrefolkene” skulle vende seg imot Russland fordi de vil tilhøre Europa og Vesten, vil de til slutt innse at de er uløselig forbundet i en enhet med Russland.

Både Dostojevskijs og Putins Russland fremstår som ambivalente i relasjonen til Europa. Det er i Dostojevskijs tilfelle snakk om et Russland som er misforstått av Europa og ikke har fått den respekt, aktelse og plass i verdensaltet som den kjente forfatteren mener landet bør ha. For Putin er det også en nostalgi på vegne av fordums storhet og en rehabilitering av en makt som karakteriserte Sovjetunionen før kommunismens sammenbrudd og også det tsaristiske imperium før den bolsjevikske revolusjon i 1917.