Gledelig på Cuba

For Obama vil endringen overfor Cuba bli stående igjen som en av de viktigste delene av hans ettermæle.

«Det er på tide å legge bak seg Washingtons arroganse og antiamerikanismen i regionen som står i veien for framgang», erklærte Barack Obama like før han ble president i 2008. En endring av forholdet til Cuba var et av Obamas mål. I disse dager, mens han er inne i sitt siste år som president i USA, er Obama på plass – som den første sittende amerikanske president siden 1928 – på Cuba. I går møtte han Cubas president Raul Castro. I dag skal han tale til det cubanske folket. Det som skjer på Cuba nå er en begivenhet det for svært kort tid siden var vanskelig å se for seg.

Men Obama har kommet dit, skritt for skritt. Den første milepælen kom i desember 2014, da USA og Cuba etter lengre tids forhandlinger bak seg kunngjorde at de to landene ville tilstrebe å normalisere forholdet. I april i fjor møttes Obama og Raul Castro til samtaler. Diplomatisk forbindelse er gjenopprettet, Cuba er fjernet fra listen over land USA anser som terrorstater. Stadig mer samarbeid er på trappene, blant annet skal det opprettes en rekke ruteflyforbindelser mellom USA og Cuba.

Det er mye som gjenstår, og de vanskelige temaene skal visstnok også stå på agendaen under besøket på Cuba. USA har fremdeles ikke opphevet handelsblokaden mot landet. Cuba mener dette er en forutsetning for normalisering, og Obama ønsker det. Men Obama må ha Kongressen med seg, og det republikanske flertallet er foreløpig imot. President Obama selv sier han tror blokaden vil bli opphevet under den neste amerikanske presidentens periode.

For Obama vil endringen overfor Cuba bli stående igjen som en av de viktigste delene av hans ettermæle. Tilnærmingen er nødvendig og riktig. Selv om det er langt igjen, tyder dessuten alt på at stadig flere, både blant amerikanere og cubanere, mener at en normalisering er til det beste for begge land. Det er all grunn til både å håpe og tro at Cuba og USA har begynt på en reise som ikke vil stanse.