Gjenstridige myter

«Antisemittisme i Norge?», heter en ny rapport, skrevet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Spørsmålstegnet er overflødig: Ja, det finnes jødehat i Norge. Til dels betydelig. Det er ingen trøst at enkelte nordmenn nærer en større skepsis mot andre minoriteter i Norge, som muslimer og romfolk. Ei heller at antisemittismen er mindre utbredt i Norge enn i Ungarn.

600.000 nordmenn har fordommer mot jøder. Det er 12,5 prosent for mye. Én av fem mener jødene arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser. Det er én for mye. Fire prosent forsvarer de elleve skuddene mot synagogen 17. september 2006, med henvisning til israelernes konflikt med palestinerne. 96 prosent gjør det ikke, men likevel: Fire prosent er skremmende mange mennesker. 33 prosent misliker tanken på å ha en jøde inngiftet i familien, og da må det være lov å spørre: Hvorfor?

Israelske myndigheters gjentatte overgrep mot palestinerne er sterkt kritikkverdig, men vi narrer oss selv hvis vi innbiller oss at nordmenns skeptiske holdning til jødene handler om årstallet 1948 eller 1967. Jødehatets historie i Norge og i Europa er lang, farlig og standhaftig, syntetisert og foredlet i makkverket «Sions vises protokoller», og den bunner i forestillingen om at jødene har spesifikke negative egenskaper; grådighet, sluhet, pengegriskhet, som de bruker til å skaffe seg verdensherredømme.

Av rapportens fire anbefalinger, er derfor punkt 1 viktigst: «Styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter i skoleverket.» Jødehatet handler ikke om realiteter, men om kunnskapsmangel og fremmedfrykt, og det er mest utbredt blant eldre, menn og de med lav utdannelse - omtrent de samme som er mest avvisende til muslimer, somaliere og romfolk. Trekk ut en stol til dem, foran skolepulten.