Fungerer fraværsgrensen?

Det har vært mye snakk om fraværsgrensen den siste perioden. Det er fordi mange elever som går på videregående i år har møtt på en ny regel, og det er 10 prosent fraværsgrense. Politikerne mener at den funker utrolig bra, men fungerer den virkelig så bra? Er tall om hvor mye fraværet har gått ned på en skole viktigere enn elevenes helse?

Jeg er enig i at det burde finnes en måte å få ned fraværet på blant de som skulker, men jeg mener at det ikke blir løst på riktig måte. Det er mange som blir syke på denne tiden av året, og derfor er det mange som trenger legeerklæring. Køene på legekontoret blir unødvendig lang, og ventetiden for de som faktisk trenger den, blir mye lengre enn nødvendig. Foreldre mister plutselig en makt, som de har brukt på en ansvarlig måte, fra barneskolen og ut ungdomsskolen. Den makten er å kunne fortelle skolen at barnet er syk etter egen vurdering. Hvorfor skulle foreldrene ikke ha lyst til at barna skulle lære så mye som mulig? Det er ikke lett for dem å sende barna sine på skolen når de vet at de er syke. Det er jo tross alt ikke alle som har leger som er tilgjengelig hele tiden for en krisetime. Kanskje noen trenger den mer, men det er en elev med feber som får den? I tillegg er det ikke alle som har råd til en legetime, og da finner man plutselig seg selv på skolen, syk, og som en smittefare for andre.

Selv har jeg prøvd å gå syk på skolen, noe som fungerer utrolig dårlig. Det har seg slik at når man blir syk, men må på skolen, så greier man ikke å fokusere like mye som man vanligvis hadde gjort. Jeg tok meg selv i å tenke på medisiner og søvn i stedet for å følge med i timen. Det ble rett og slett for vanskelig. Hvorfor ikke være hjemme, bli fort frisk, og så stille på skolen med ny energi? Det fraværsgrensen resulterer i er at syke elever drar på skolen, greier ikke å konsentrere seg, smitter andre og bruker lang tid på selv å bli frisk. Hadde jeg vært hjemme når jeg hadde blitt syk, hadde sjansen vært mindre for at vennene mine, som ble syke, hadde blitt smittet. Selv hadde jeg nok blitt frisk i løpet av noen dager, hvis jeg hadde fått nok hvile, men siden jeg ikke fikk det, gikk jeg rundt og var småsyk i over to uker.

Noe annet som irriterer meg med fraværsgrensen er at mange skoler melder at fraværet har gått ned. Greit nok at fraværet går ned, men det er jo blant annet fordi at syke elever går på skolen selv om. Det er fordi elevene som føler seg syk store deler av tiden, men som ikke har en diagnose presser seg selv. Ser ikke politikerne og alle andre at, ja, den fungerer, men den har en dårlig sideeffekt. Nemlig elevens helse. I det lange løpet tror jeg ikke at denne 10 prosent fraværsgrensen kommer til å holde. Mange elever kommer til å droppe ut av skolen fordi det blir for mye, legene kaster bort tiden sin på vurderinger som foreldrene fint hadde greid å ta selv. Det irriterer meg at tall virker mer viktig enn elevenes helse.

– Her er det viktig at folk vet hvordan reglene er. Legekontorene må kunne si «hvis du ikke nærmer deg 10 % fravær så trenger du ikke komme hit, selv om vi selvfølgelig ikke kan si nei til deg», mener Røe Isaksen. (Hentet fra http://www.tv2.no/nyheter/8584419/ )

Det jeg vil frem til, ved hjelp av utdraget over, er at vi som går yrkesfag har ikke så mange timer før denne 10 prosent fraværsgrensen er nådd. I løpet av en dag kan man få varsel om ikke å få karakter i et fag. Da er det slik at vi må til legen nesten med en gang. En mulig start på et kompromiss er en litt større fraværsgrense. Dere ser at den fungerer, og er derfor ikke villig til å fjerne den, men hvorfor kan dere ikke gjøre det litt enklere for oss? Ikke bare vi som tar yrkesfag, og får liten margin på grunn av fraværsgrensa, men for alle elever som kunne trenge det lille ekstra. Det kan være med på å gjøre en liten forskjell, spesielt nå i starten, hvor denne grensen fremdeles utforskes av oss. Det er jo tross alt oss den angår.

Det jeg vil frem til med dette leserinnlegget er å vise at det er mange konsekvenser ved fraværsgrensen. Det kan være lurt for politikerne å prøve å finne en annen løsning, som ikke rammer alle, når det ikke er det som er hovedmålet. Det er elevene fraværsgrensen angår og da hadde det vært fint om det føltes som at vi har noe å si i denne saken. Kanskje det ikke er sånn at tallene betyr mer enn oss, men da er det på tide å vise det. Det er gitt uttrykk for at den er der for oss, og for vårt eget beste, men da synes jeg det er på tide å vise det. Ikke bare gjennom denne regelen som ikke fungerer så bra, men gjennom å høre på oss.