Debatt

Forsvarsministerens svake svar

Hva er mandatet til Forsvarets spesialkommando i Midtøsten?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Søndag 11. oktober kunne vi se Forsvarets spesialkommando (FSK) trene på krigssituasjoner i ørkenlandskap. Dagsrevyen meldte at det var etablert en ny permanent militærbase i Jordan med fast norsk bemanning, og at Norge nå skal være mer til stede i Midtøsten. Implisitt og eksplisitt sies det at vi skal kunne utføre oppdrag over hele Midtøsten, for å beskytte norske interesser.

I etterkant har Forsvaret gått ut og sagt at «FSK har ikke fast tilstedeværelse i Jordan, men i tråd med samarbeidsavtalen [med Jordan] foregår det møter og kompetanseutveksling i tillegg til periodevise samtreninger mellom spesialstyrkene». Kommunikasjonen har vært mildt sagt utydelig.

Når SV og Rødt etterspurte orientering overfor Stortinget, gjorde svaret fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen rollen til Norge enda mer utydelig. Han presiserte at avtalen setter rammer for trenings- og øvingsarbeid, samtidig som han trakk fram kampen mot ISIL. Dette gjentok han i Dagsnytt 18 14. oktober.

Forsvarsministerens svake svar på hva mandatet for styrkene som trener i Jordan er og mangel på vilje til å orientere Stortinget, er i og for seg ikke overraskende. Er svaret utydelig, er det også vanskelig å ettergå. Den siste uken har uansett gitt oss mer spørsmål enn svar, og historien har vist oss hvor langt det kan gå når militær tilstedeværelse begrunnes i terrorbekjempelse. Det er en vag og følelsesladet begrunnelse ikke verdig en så tung avgjørelse som å utvide norsk militær tilstedeværelse i et allerede krigsherjet område, uten en bred offentlig politisk debatt.

Vi har vansker for å ikke se denne utviklingen i lys av USAs forespørsel senest nå i januar, hvor de ba NATO øke sin tilstedeværelse i Midtøsten og ta over ansvaret i Irak. Denne forespørselen kom dager etter at det irakiske parlamentet vedtok å utvise amerikanske styrker etter at USA likviderte den iranske generalen Qassem Soleimani i Irak. USA skifter fokus i Midtøsten, er nettopp samarbeidsavtalen ett svar på hva det betyr for Norge?

Cecilie Hellestveit påpeker også dette i sin kronikk i Klassekampen 16. oktober, men hvis som hun sier at med Norges plass i Sikkerhetsrådet vil vi se større forventninger til vårt militære bidrag i utlandet er da dette ikke nok en grunn til en bred politisk debatt? Eventuelt en imøtekommelse av SV og Rødt sin forespørsel om klargjøring, om så bak lukkede dører?

Spørsmål vi uansett skulle sett ha blitt besvart i reportasjen på Dagsrevyen 11. oktober er hva er mandatet til FSK i Jordan? «De skal kunne løse skarpe oppdrag i Midtøsten, også utenfor Jordan», kan vi lese på NRK. Settes det noen rammer for hvilke skarpe oppdrag som FSK skal utføre, eventuelt hvilke og eventuelt hvor? Hvordan sikrer forsvarsministeren at økt tilstedeværelse ikke betyr at vi blir dratt inn i konflikter som er utenfor mandatet til norske militære styrker i Midtøsten?

Det er en uting at forsvarsministeren ikke møter kritikken med en tydeliggjøring av FSK sitt mandat i Midtøsten. Vi lever i en tid hvor grensen mellom krig og fred er svært utydelig, og vi går nå inn i vårt 20. år med militært bidrag til krigen mot terror. Debatten rundt langtidsplanen tydeliggjør hvor sentralt nettopp politiske prioriteringer er for framtiden til Forsvaret. Om ikke noe annet så viser denne nye utviklingen at Norge er moden for en ny bred politisk debatt om Norges militære styrker i utlandet, dette i en tid med stadig nye trusselbilder hvor konflikter nærmer seg Norges grenser.

Mer fra: Debatt