Flere og bedre sykehus

Oslo universitetssykehus blir ikke det ene gigantsykehuset direktør Bjørn Erikstein drømte om.

Med denne ukas styrevedtak ble det såkalte «Campus Oslo» til 43 milliarder kroner gravlagt. Godt er det. Ingen andre enn toppsjefene på sykehuset syntes dette var en god idé: Ikke sykepleierne. Ikke legene. Ikke Helsedepartementet. Ikke oslobenken på Stortinget. Eriksteins drømmeslott har stått i veien for helt nødvendig satsing på eksisterende sykehusbygg  og utstyr.

Den nye planen innebærer at Aker sykehus gjenoppstår. Det står jo der allerede, tross OUS’ nedleggingsforslag. Perfekt lokalisert, ved hovedinnfartsårene E6 og riksvei 4. En ny storbylegevakt foreslås lagt hit. Men aller viktigst er det at Aker vil bli hovedsykehus for landets tettest befolkede dal – Groruddalen – og tre bydeler som i dag sogner til Ullevål.

Dagsavisen har alltid vært imot nedlegging av Aker. Nå er det viktig at Aker ikke settes nederst på prioriteringslista, etter nybygging ved Radiumhospitalet og kraftig utvidelse av Rikshospitalet. Det er særlig på dette siste tidspunktet at den nye sykehusplanen i hovedstaden må gås i sømmene.

Demonstrasjoner mot sykehusnedleggelser er vanlig i Norge. Med god grunn. Folk frykter for lange avstander til nødvendig helsehjelp. I Volda i Møre og Romsdal gikk nær 10.000 personer i fakkeltog så sent som i november i år. Også Narvik, Lofoten, Stord og Flekkefjord mister akuttkirurgi ved sine lokale sykehus om helseminister Bent Høie (H) får gjennom sin sykehusplan i Stortinget.

Sykehus av en viss størrelse er fornuftig, fordi det er ekstremt dyrt og sannsynligvis nær umulig å ha spesialisert kompetanse innen alle felt på alle sykehus over hele landet.
Men størst er ikke alltid best. Gode fagmiljøer lar seg ikke alltid flytte på. Det finnes dessuten en smertegrense for hvor stort og sammenslått et sykehus kan være før det ikke lenger er effektivt annet enn i konsulentenes excel-ark.