Medier: Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon.
Kinesiske medier hevder samtalen skjedde på Trumps initiativ.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Debatt
En blendahvit bransje
Har vi «systematisk rasisme» i norsk filmkultur?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Vi er flere som har observert hvordan prisvinnende filmskapere med flerkulturell bakgrunn blir vingeklippet bak lukkede møterom for å ha våget å snakke ut mot den etablerte filmbransjen. Noen blir redusert til kun en kropp og et vakkert utseende, mens andre blir karakterisert som mørke menn med skjegg.
Deres bragder, uansett hvor store, avskrives som ufullstendige og mindreverdige refleksjoner av den hvite produsentens bidrag. Felles for dem er at de våget å kjempe for sin kunstneriske visjon og utfordre spillereglene som er skapt for å gagne den hvite nordmannen alene.
Har vi opplevd rasisme i norsk filmbransje? Ja, har ikke du?
Du har produsenten som fikk sitt jødiske opphav hetset på det groveste bare fordi han prutet på prisen til lysutstyr. Eller han som trakasserte sin kollega med «white supremacy»-oppgulp; for er du en muslim i vårt samfunn i dag så er du automatisk en terrorist. Eller hva med dette fra et jobbintervju:
«Ser her at du er opprinnelig fra Nord-Afrika?»
«Ja!»
«Jeg mistet dama mi til en nord-afrikaner. Siden har jeg hatt et litt betent forhold til dem.»
Allikevel tenker vi at det beste vil være å ikke reagere på den type hverdagsrasisme. Uansett hva vi hører, ser eller kjenner på kroppen så passer vi på å ikke skille oss ut. For vi vet hvor løst merkelapper som utakknemlig, bråkmaker og offer sitter i bransjen vår.
Det er denne selvsensuren som gjør at fordommene i norsk film forblir uutfordret.
For det er lett å glemme at vi jobber i en av de mest homogene og lukkede arbeidsplassene i samfunnet vårt. Nyansettelser og rekruttering til offentlige tilskuddsforvaltere skjer utelukkende innenfor disse lukkede nettverkene. Og hva tror du skjer med oss som våger å kritisere den blendahvite filmbransjen for sin diskriminerende praksis? Ja, vi får virkelig kjenne på den knallharde internjustisen vi har i bransjen.
For det er rart av et offentlig forvaltningsorgan som Norsk Filminstitutt (NFI), og deres øverste direktør, å kalle inn til et møte i et forsøk på å legge lokk på kritikken. Eller når NFIs ansatte går inn og utfordrer kunstneriske samarbeidskonstellasjoner ved å vise til den hvite produsenten som eneste mulighet for å få offentlige tilskuddsmidler.
Rokker ikke dette ved NFIs allerede tynnslitte troverdighet som en inkluderende arbeidsplass? En blendahvit kulturinstitusjon som virker å være helt ute av stand til å fremme bedre representasjon av minoriteter i norsk film og TV.
Ser ikke NFI det alle andre ser når vi går gjennom deres tildelinger til spillefilmen mellom 2013 og 2019? Hvordan kan 99,8% (2067 mill.) av offentlige midler gå til de etablerte produksjonsselskapene som har ingen med flerkulturell bakgrunn representert i sine styrer og blant sine eiere?
Med 37 mill. kroner ble det skapt ni spillefilmer med manusforfattere og regissører med flerkulturell bakgrunn. 32 mill. gikk til tre spillefilmer med hvite produsenter (Jeg er Din, Før Snøen Faller og Hva Vil Folk Si), mens produsenter med flerkulturell bakgrunn satt igjen med kun fem mill. i tilskudd til dobbelt så mange spillefilmer (Brev til Kongen, El Classico, Haram, Høvdinger, Gjengangere og Fluefangeren).
Hvorfor løper NFI konsekvent fra regningen når regissøren har en produsent med flerkulturell bakgrunn?
Hvordan forventer NFI at de som har minst fra før skal skape og formidle hele seks spillefilmer for kun fem mill. i tildelinger, og samtidig leve av det? Ja, flere av spillefilmene har deltatt på viktige A-filmfestivaler, vunnet gjeve priser i inn- og utland, og er blant de minst subsidierte spillefilmene per solgte kinobillett.
Ja, det er mange gode krefter i bransjen som bryr seg om bedre representativitet, men ingen med reell markedsmakt. For de største distributørene sier at de flerkulturelle historiene blir for smale og lite relevante for et bredt publikum, at brune hovedroller ikke selger, og hvorfor skulle de satse på noe som ikke engang NFI vil satse på?
I det siste har flere anerkjente filmskapere og filmarbeidere reagert på en underrepresentasjon i norsk filmkultur som grenser til det kriminelle. En systematisk neglisjering av norske filmtalenter med flerkulturell bakgrunn til tross for dokumenterte kunstneriske resultater.
Konfrontert med dette går NFI i angrepsposisjon og peker på at få søknader kommer inn til dem, og at kvaliteten på prosjektene ikke holder mål. Dette argumentet minner mye om da kvinners posisjon i bransjen ble problematisert for flere år siden.
Er ikke det rimelig å anta at de samme strukturelle mekanismene slår inn når det gjelder underrepresentasjon av minoriteter?
NFI lider i dag av det som bare kan beskrives som kompetanseinnavl etter lang tid med nepotisme og et mannevelde i sentrale posisjoner. Tror du ikke at det eksisterer diskriminerende holdninger i bransjen? Hvorfor er det relevant om dette er et resultat av bevisste eller ubevisste holdninger? Tallenes tale tyder på at så ensidige tildelinger ikke kan ha sammenheng med strukturelle skjevheter alene, men et resultat av fordommer og manglende gjenkjennelsesfaktor.
Om du var i tvil: andelen av tildelingene til TV-serier som går til minoriteter er ikke noe bedre.
Og hva gjør vi med den aller største utfordringen vi har i denne bransjen? Nemlig dekoloniseringen av vår tids mest populære kulturuttrykk. I 2020 fortsetter norsk filmkultur å dyrke frem «hvit frelser syndromet» i alle aspekter av formidlingen. Skal vi virkelig fortsette å akseptere et grunnleggende rasistisk narrativ, som har som mål å systematisk opphøye noen på bekostning av andre?
Er vi som samfunn tjent med at våre barn fortsatt får prakket på seg at engler, prinsesser og helter er hvite, mens skurker og fattige alltid er brune?
Ja, det er majoritetsbefolkningen som får definere sannheten, hvordan verdier skal formidles og av hvem. Det er fremdeles den hvite nordmannen som redder andre nordmenn med minoritetsbakgrunn på film og TV. Det er fortsatt den hvite nordmannens lidelser og idealer som står i sentrum.
Så, hva sier du, Abid Raja? Har vi systematisk rasisme i norsk filmkultur?
